Åsgårdsreia: den ville jakten som Norge hørte passere midtvinters
Spøkelsesryttere, bjeffende hunder og storm: dette er den ville jakten, i Norden kalt Åsgårdsreia eller Oskoreia. Se hva som er belagt, og når, og hvor mye av Grimms tese om Odin som er hypotese.
Over hele Nord- og Vest-Europa har mange fortalt at en flokk spøkelsesryttere med jakthunder fór over himmelen visse netter. Det er den ville jakten, og i Norden har den egne navn. Kilden lister for Norge Oskoreia, som vanligvis leses som «Åsgards ferd», og Åsgårdsrei, belagt i Trøndelag, i tillegg til Oensjægeren, «Odins jegere», og på svensk Odens jakt og Vilda jakten.
Navnene
Opprinnelsen til første ledd i oskorei er omdiskutert: det kan være Åsgard, oska, «torden», eller norrønt ǫskurligr, «fryktelig». Det er foreslått en hypotetisk form Ásgoðreið. Bare rei, «ferd», er uomtvistelig. I spissen for flokken rir, i en ballade om Sigurd Svein, Guro Rysserova, «Guro Hestehale», også kalt Guro Åsgard. I Skandinavia er lederen Odin. Odins jakt ble mer hørt enn sett, og tegnene var bjeffende hunder og skiftende vær, noen ganger krig og uro.
Eldste belegg
Det eldste artikkelen lister, er fra januar 1091, av den engelske munken Orderic Vitalis ved St Evroul i Normandie, som forteller om en kavalkade han kaller «Herlechins flokk». I 1127 beskriver Peterborough Chronicle svarte jegere på svarte hester og geiter, med kullsvarte hunder, sett nær Peterborough og Stamford, i ni uker. Omkring 1270 snakker Alfonso Xs Estoria de España allerede om den «ville jakten» i Spania.
Grimms tese
Jacob Grimm populariserte i Deutsche Mythologie (1835) begrepet Wilde Jagd og hevdet at lederen var en rest av guden Wodan, som ble en demonisk skikkelse, og at det var en «høytidelig marsj av guder» som ble en demonflokk etter kristningen. Historikeren Ronald Hutton minner om at folklorister på 1900-tallet kritiserte metoden for å overse folkloreens «dynamiske og utviklende natur». Lotte Motz merket seg i 1984 at motivet er konsentrert i germansktalende områder, og andre forskere viser lignende motiver over Nord-, Vest- og Sentral-Europa, noe som svekker teorien om en hedensk overlevning. Hans Peter Duerr (1985) sa at kildene ikke viser om jakten var en demonisk tolkning av naturfenomener eller en beskrivelse av rituelle prosesjoner.
Forestillinger uten sikker datering
Noen skikker er registrert uten sikker datering, som å kaste brød og stål for å avverge jakten, i Småland og Älghult, og troen på at Odin reiser i en enhjulet vogn. Maleriet Åsgårdsreien (1872) av Peter Nicolai Arbo viser jakten, men ifølge artikkelen med Tor i spissen, ikke Odin.
Hva som er hypotese
Artikkelen merker som konjektur koblingen til Grimms tese, etymologien til oskorei, Höflers teori (1934) om rituelle krigerflokker og tanken om at middelalderens jaktlegender formet heksesabbaten, som Hutton sier er «grunnleggende utfordret». Artikkelen beskriver ikke en norsk juletradisjon; den merker seg bare at nederlandske Sinterklaas kan ha blitt påvirket av jakten, noe som er teori.
For å ta rivalens brikker på et 6 ganger 6-brett, som i en jakt gjennom natten, spill Åsgårdsreia-jakten.
Kilder.
- Wikipedia, «Wild Hunt» (skandinaviske former, eldste belegg, Grimms tese, forskningsdebatt)
- Orderic Vitalis (1091) og *Peterborough Chronicle* (1127), sitert i Wikipedia
- Jacob Grimm, *Deutsche Mythologie* (1835), Ronald Hutton, Lotte Motz (1984) og Hans Peter Duerr (1985), sitert i Wikipedia