MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Dokumentert historie

Beaivi: samenes sol, datteren i en vogn av reinsdyrbein og ringene på trommene

Blant samene er sola også en guddom, knyttet til våren og reinen. Se hva artikkelen sier om Beaivi, trommene, ofrene og hvorfor flere påstander fortsatt mangler kilde.

2 min lesing
Illustrasjon av et arktisk landskap med blålig snø mot slutten av vinteren, med en lav, gyllen sol som står opp over en høyde og en samisk skinntromme malt med en solsirkel lent mot en bjørk; i forgrunnen henger en samisk kvinne med blå lue og brodert kofte en løvring på en gren, og et hvitt reinsdyr med hvit tråd i øret ser på fra nært hold.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I samisk religiøs tenkning er sola ikke bare en stjerne: den er også en guddom, og det samme ordet brukes om begge. Det er Beaivi, skrevet også Beiwe, Bievve, Beivve eller Biejje. Kilden beskriver henne som knyttet til sol, vår og sunt vett, og til fruktbarheten hos planter og dyr, særlig rein.

Kvinne eller mann

Guddommen er kvinnelig i Sør-Sápmi og mannlig blant skoltesamene og på Kolahalvøya. Artikkelen siterer Samuel Rheen, som regnet henne som mor til alt levende, men oppgir ikke årstall. Den grunnleggende beskrivelsen bygger på Herman Hofberg (1879), i Lapparnes hednatro, og Rafael Karsten (1952), i Samefolkets religion.

På trommene

På nordlige trommer vises sola som en sirkel nær toppen. På sørlige trommer er den et kvadrat i midten med fire linjer som sprer seg, kalt «nealja beaiwe labikje», «solas fire reimer». Artikkelen siterer Jelena Porsanger og Encyclopaedia of Saami Culture ved Universitetet i Helsingfors for stoffet om trommer og myter.

Solas familie

Når hun er kvinne, reiser Beaivi over himmelen med datteren, Beaivi-nieida, i en innhegning dekket med reinsdyrbein eller gevir, og bringer våren. Når han er mann, følger han med kona, en samisk kvinne. I det nordlige joikeeposet gifter Solens sønn, Beaivebártni, seg med datteren til en kjempe, og sønnene deres, Gállábártnit, skal være begynnelsen på menneskeheten. Artikkelen minner om at Gustaf von Düben registrerte myten om de første menneskene, Njáveš og Háhčeš.

Ofrene

Ifølge Holmberg (1915) tok ofrene sikte på lys, varme, reinens fruktbarhet og velstand, og også hjelp mot sinnslidelse, sommerhodepine og det å gå seg bort. Det ble smurt smør på dørstolpene i tiden da sola vendte tilbake. Løvringer ble festet opp ved sommersolverv, og i Norge ble en «solgrøt» spist og ofret. En beretning fra 1900-tallet, fra Eanodat, beskriver en kake av mel og reinblod hengt på en bjørk ved vårens begynnelse.

Dyrene som ble ofret, måtte være hunndyr og helst hvite, med en hvit tråd bundet rundt øret. Rein, sauer og geiter ble ofret, og deler av kroppen ble tredd på bøyde staver eller lagt i bjørkeringer, med andre ringer dyppet i blod.

Hva artikkelen markerer som usikkert

Flere setninger er merket «trenger kilde»: betydningen av solkulten i nord, datteren som reiser i vogna av reinsdyrbein, velstand som formål og koblingen mellom vintermørket og galskap. Brenningen av mer enn 40 altere i Ofoten i 1722 av misjonæren Sigvard Kildal, og en trestolpe i Norge, står også med et «sies det». Skikken å ofre kobberringer ved en kilde nyttårsmorgen kan bare ha skjedd i sør, der sola står opp den datoen, og det er artikkelens egen resonnering, ikke en kildes.

Hva man kan si med forsiktighet

Den samiske soleguddommen beskrives ulikt etter region, tid og hvem som skrev det ned, som oftest misjonærer og etnografer. Det kildene antyder, er en sol knyttet til liv, vår og rein; resten krever forsiktighet.

For å trykke på solene i rekkefølge fra 1 til 16 så raskt du kan, spill Beaivis soler.


Kilder.

  • Wikipedia, «Beaivi» (navn, trommer, Beaivi-nieida, offer, hvit rein, kilder)
  • Holmberg (1915), Hofberg (1879), Karsten (1952) og Porsanger (Encyclopaedia of Saami Culture), sitert i Wikipedia