Harald Hardråde: fra Stiklestad til Væringgarden og døden ved Stamford Bridge
Halvbror til den hellige kong Olav flyktet såret, tjenestegjorde i Kiev og Konstantinopel og kom hjem for å bli konge av Norge. Se hva hver kilde sier, og hva forskerne selv merker som tradisjon.
Få norrøne konger levde et så langt reiseliv som Harald Sigurdsson, kjent som Hardråde. Født omkring 1015 i Ringerike i Norge, sønn av Åsta Gudbrandsdatter og småkongen Sigurd Syr, gikk han fra slag til landflyktighet, til en keisers tjeneste og til tronen, og døde under invasjonen av England. Framstillingen under følger kilden, som nøye markerer hva som er fakta og hva som er tradisjon.
Stiklestad og flukten
Som femtenåring kjempet Harald ved siden av halvbroren Olav Haraldsson ved Stiklestad 29. juli 1030. Olav døde, og Harald slapp såret unna med hjelp fra Rögnvald Brusason, dro til en gård i Øst-Norge og videre til Sverige.
Kievriket
Omtrent ett år senere kom han til Rus’, trolig Staraja Ladoga. Jaroslav den vise gjorde ham til høvding. Morkinskinna sier at fyrsten tok imot ham mest fordi han var Olavs bror. Harald deltok trolig i felttoget mot Polen i 1031.
Bysants
Omkring 1033 eller 1034 kom han til Konstantinopel med omtrent fem hundre mann og ble med i Væringgarden. Snorre sier at han ble «leder over alle væringene». Skalden Þjóðólfr Arnórsson sier at han kjempet i atten store slag og tok del i erobringen av åtti arabiske festninger. Artikkelen kommenterer at Blöndal og Benedikz ikke ser noen grunn til å tvile på tallet åtti, men at Harald trolig ikke hadde selvstendig kommando.
På Sicilia i 1038, under Georgios Maniakes, kjempet han ved Messina, Rometta og Syracusa. I 1041 var han med på de bysantinske nederlagene i Italia og Bulgaria, noe som ga tilnavnet «bulgarbrenneren», gitt av skalden hans. Kekaumenos kaller ham på 1070-tallet «Araltes» og sier at han fikk lave hoffrangeringer, i tillegg til å berømme lojaliteten hans mot riket.
Om Jerusalem beskriver sagaene kamper, men Kelly DeVries stiller spørsmål ved kronologien, og reisen kan ha vært fredelig. Om fengslingen etter at Mikael IV døde i desember 1041 er ikke kildene enige om grunnen: skattesvik, overgrep mot en adelskvinne eller drap. Morkinskinna sier at en rik enke hjalp ham å flykte i 1042. Blindingen sagaene tillegger Mikael V, ble trolig utført av Harald som offiser i garden.
Konge av Norge
Han giftet seg med Elisiv, datter av Jaroslav, omkring 1044 eller 1045. Han reiste hjem via Sverige og kom til Sigtuna sent i 1045 eller tidlig i 1046, og i 1046 ble han enig med Magnus den gode om å regjere sammen. Magnus døde i 1047, og Harald beholdt Norge. Han førte krig mot Svend Estridsen i Danmark nesten hvert år til 1064, eller 1065 ifølge Morkinskinna; han herjet Hedeby i 1049 og vant sjøslaget ved Nisså 9. august 1062.
Tilnavnet
«Harðráði» gjengis vanligvis som «Hardråde». Betydningen er omdiskutert: hard i råd, streng, tyrannisk. Judith Jesch kaller formen «Hardrada» en «bastard-anglisering», og eldre kilder fra De britiske øyer bruker «Hårfagre». Artikkelen sier at det er uklart om tilnavnet ble brukt mens han levde.
1066
Tostig Godwinson inviterte ham til å invadere England. 20. september 1066 slo han jarlene Morcar og Edwin ved Fulford, og York overga seg 24. september. 25. september overrasket Harold Godwinson ham ved Stamford Bridge, og Harald ble drept av en pil i halsen. Artikkelen anslår styrkene hans til ti til femten tusen mann og merker berserken og den ene forsvareren på broen som tradisjon.
Hva som er tradisjon
Blant punktene artikkelen behandler som usikre, er slekten fra Harald Hårfagre, ekteskapet med en «Maria», turen til Jerusalem og blindingen av Mikael V.
For å fange en rev på et kryssformet brett med tretten gjess, uten å la den spise for mye, spill Reven og gjessene.
Kilder.
- Wikipedia, «Harald Hardrada» (fødsel, Stiklestad, Rus', Væringgarden, regjeringstid, 1066, kilder og tilnavn)
- *Heimskringla* (Snorre Sturlason) og *Morkinskinna*, etter Wikipedia
- Kekaumenos, *Strategikon* (1070-årene), etter Wikipedia