Njörðr: havets og rikdommens gud, som giftet seg med Skaði og ikke tålte fjellene
Blant vanene er Njörðr herre over vind, hav og fiske. Se hva de norrøne kildene sier om ham, det mislykkede ekteskapet med Skaði og gisselutvekslingen med æsene.
Få norrøne guder har et så tydelig område som Njörðr. Ifølge kilden er han knyttet til havet, sjøfart, fiske, vind, rikdom og avlingenes fruktbarhet. Han tilhører vanene og bor i Nóatún, et navn som peker mot skip. Samtidig viser kildene en gud som kom utenfra og aldri helt passet inn blant æsene.
Hva kildene sier
I Den poetiske Edda setter Grímnismál (strofe 16) Njörðrs hall i Nóatún og kaller ham «menneskenes fyrste» uten ondskap. Vafþrúðnismál regner ham blant dem som overlever ragnarok. I Lokasenna utveksler han og Loke fornærmelser, og Þrymskviða kaller Freyja Njörðrs datter.
Snorre Sturlason sier i Gylfaginning (kap. 23) at han styrer vindenes gang og stiller sjø og ild, og at man skal påkalle ham for å seile og fiske. Han legger til at Njörðr er så rik at han kan gi land og gods til dem som ber. I Heimskringla framstiller Ynglinga saga ham som offerprest etter Odins valg og, etter Odins død, som konge over svearne; han dør i sengen, og sønnen Frøy etterfølger ham. I sagaen om Håkon den gode ber julebrygget til Njörðr og Frøy om gode avlinger og fred.
Gisselet
Ifølge Ynglinga saga (kap. 4) bytter partene gisler etter krigen mellom æser og vaner: vanene sender Njörðr og Frøy, og æsene sender Hœnir. Gylfaginning sier at Njörðr ikke stammer fra æsene, men fra Vanaheimr. I Lokasenna (strofe 34) håner Loke ham nettopp fordi han ble sendt østover som gissel.
Ekteskapet med Skaði
Skáldskaparmál forteller at Skaði, datter av jotunen Tjatse, kunne velge ektemann blant gudene ved bare å se på føttene deres. Hun håpet å velge Balder og endte med Njörðr. Ifølge Gylfaginning ville hun bo i Tjatses hjem Þrymheimr, mens han foretrakk Nóatún ved sjøen. Avtalen var ni netter på det ene stedet og tre på det andre; Codex Regius-versjonen sier ni vintrer på hvert.
Njörðr kom tilbake til Nóatún og klaget over at fjellene var forhatte for ham, og at ulvenes ul hørtes stygt ut ved siden av svanesang. Skaði svarte at hun ikke fikk sove på havsengen på grunn av fuglenes skrik, og at en måke vekket henne hver morgen. Hun dro tilbake til fjellene, hvor hun går på ski og jakter. Ynglinga saga (kap. 8) gir en annen versjon: hun nektet å ligge med ham og giftet seg senere med Odin.
Barn og motsigelser
Frøy og Freyja er barn av Njörðr og søsteren hans, som kildene ikke navngir. Ynglinga saga sier at en slik forbindelse var tillatt blant vanene og forbudt blant æsene. Skírnismál (strofe 2) nevner derimot Skaði som Frøys mor, noe som motsier historien om søsteren. Sólarljóð gir også Njörðr ni døtre med ukjent mor.
Navnet og debatten
Navnet kommer fra urgermansk *Nerþuz. Mange forskere knytter det til Nerthus, gudinnen Tacitus beskriver i Germania på 100-tallet. Artikkelen opplyser at overgangen fra feminin til maskulin forklares på to måter, en grammatisk og en religiøs, og at noen ser to ulike vesener i de to navnene. Stedsnavn med gudens navn finnes i Sverige, Norge og Island, som Njarðvík.
Hva man kan si med forsiktighet
Nesten alt vi vet kommer fra tekster skrevet på 1200-tallet, århundrer etter kristningen. Det kildene gir, er omrisset av en gud knyttet til havet og rikdommen; resten, som en gammel folkelig tilbedelse, er hypotese.
For å kaste terninger og risikere gevinsten fra en reise, og sette poengene i havn før du når 50, spill Havnens terninger.
Kilder.
- Wikipedia, «Njörðr» (belegg i Den poetiske Edda, Snorres Edda og Heimskringla; ekteskapet med Skaði; etymologi; forskningsdebatt)
- *Gylfaginning* (kap. 23) og *Skáldskaparmál* av Snorre Sturlason, etter Wikipedia
- *Ynglinga saga* (kap. 4 og 8) i *Heimskringla*, etter Wikipedia