MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Sigtuna: Sveriges første virkelige by, med mynter, rette tomter og mer enn 40 runesteiner

Grunnlagt omkring 980 ved innsjøen Mälaren erstattet Sigtuna Birka og preget de første svenske myntene. Se hva artiklene sier om gatene, håndverket, runene, kirkene og hvor innbyggerne kom fra.

2 min lesing
Illustrasjon av en bred, tråkket jordgate i en tømmerby ved en innsjø, med lange, smale tomter på hver side, tømmerhus med torvtak og verksteder fremst; i forgrunnen bøyer en håndverker seg over en benk med myntstempler, og i bakgrunnen står en runestein ved stien og en steinkirke under bygging.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Før Stockholm var den viktigste byen ved Mälaren Sigtuna. Grunnlagt omkring 980 beskrives den av medieval.eu-artikkelen som «den første virkelige byen i middelalderens Sverige». Årringdatering av noen sentrale bygninger, dendrokronologi, peker mot 981.

Fra innsjøen til Birka

Birka ble forlatt mellom 960 og 970, og artikkelen mener at Sigtuna trolig var etterfølgeren, med oppgaven å kontrollere adgangen til Uppland. Byen ligger omtrent 30 km fra Gamla Uppsala og Birka, på nordkysten av Mälarens skjærgård. Et kongelig anlegg ved Fornsigtuna, omtrent 4 km mot vest, stammer fra 750–800 og ses som en forløper. Om hvem som grunnla byen, bemerker kilden at kildene nevner Erik Seirsæl eller Olof Skötkonung; medieval.eu-artikkelen kaller disse kildene vage og motstridende og nevner hypoteser som Harald Blåtann eller en stormann ved navn Skagul Toste.

De første myntene

Olof Skötkonung, Eriks sønn, preget der det artikkelen kaller de første svenske myntene. Myntverkstedet ble gravd ut på 1990-tallet, med minst 200 stempler identifisert. Årene som oppgis for myntingen varierer, 995–1015 og ca. 995–1030, i samme artikkel. Forfatteren anslår millioner av mynter og noen tonn sølv, kanskje fra danegjeld betalt i England, men med usikkerhet. Det engelske utseendet antyder at myntmesterne kom derfra, og de eldste myntene kaller ham «konge av Sigtuna» før «sveakonge».

Gater og tomter

Lange, regelmessige tomter på 20 til 40 meter lå på hver side av hovedgata, med smug på 1,5 til 2,5 meter. Mer enn 180 hus er påvist av arkeologien. Omkring 1050 flyttet hallene til baksiden av tomtene, med verksteder og mindre hus fremst. De eldste byggene var bindingsverk, og senere ble de tømmerbygde med torvtak. Forfatteren ser i den regelmessige planen tegn på planlegging. Baltisk keramikk dukker opp fra omkring 1010, noe noen tilskriver pottemakere fra Kiev, noe artikkelen merker som hypotese.

Steiner og runer

Det er funnet mer enn 40 runesteiner eller fragmenter, og omtrent 17 står fortsatt, mest langs stien mot et antatt ting på en høyde. To nevner medlemmer av et «frisisk gilde», Albod og Torkel, som artikkelen sier var skandinaviske kjøpmenn. En runeinnskrift på et bein, fra omkring 1100–1200, sier: «Kongen er gavmild med mat».

Kirker og bispedømme

De første gudstjenestene ble holdt i hallene på tomtene. Omtrent 25 gravplasser, mot nord, hadde omtrent tusen graver fra 980 til 1050. Seks eller sju steinkirker kom senere langs Prästgatan. I 1064 er Adalvard den yngre registrert som første svenske biskop i Sigtuna, og i 1070 kalte Adam av Bremen den «Civitas Magna». I 1164 ble det utnevnt en uavhengig erkebiskop i Uppsala. Ruinene av St. Per, St. Olof og St. Lars finnes fortsatt; St. Lars regnes av noen som katedralen, noe som er omstridt.

Hvem som bodde der

En studie av omtrent 38 personer gravlagt på seks kristne gravplasser, med DNA, bein og strontiumisotoper i tennene, konkluderte med at omtrent halvparten kom utenfra Mälarregionen, fra steder som Norge, De britiske øyer, Tyskland og Ukraina. Forskerne snakker om en «kosmopolitisk» befolkning. Teksten minner om at kremerte døde ikke kan analyseres, så utvalget dekker bare kristne graver, og at det ikke er kjent om migrantene var tjenere, slaver eller kjøpmenn.

Hva man kan si med forsiktighet

Kilden som er brukt sier at raidere fra Østersjøen plyndret byen i 1187, men utgravinger har ikke bekreftet ødeleggelsen. På 1200-tallet mistet byen betydning, delvis fordi landet hevet seg og seilingen ble vanskelig.

For å sortere det som kommer til verkstedet ved å sende hver gjenstand til venstre eller høyre, spill Sigtunas verksted.


Kilder.

  • medieval.eu, «Sigtuna – a powerful political and cultural centre in Sweden c. 980–1200» (grunnleggelse, mynter, tomter, runer, kirker, befolkning)
  • Ancient Origins, «First Swedish City was Metropolis of Viking-Era Immigrants» (DNA- og isotopstudie av omtrent 38 individer)
  • Wikipedia, «Sigtuna» (beliggenhet, kirkeruiner, tilbakegang, 1187)