Torfinn den mektige: jarlen på Orknøyene som ifølge sagaen ble jarl som femåring
Orknøyingenes saga gjør Torfinn Sigurdsson til en krigerjarl med land i Skottland. Se hva siden skiller mellom det sagaen sier, det andre kilder bekrefter og det historikerne diskuterer.
Torfinn Sigurdsson, sønn av jarl Sigurd Hlodvirsson, er en av de fargerikeste skikkelsene i Orknøyingenes saga, skrevet på Island tidlig på 1200-tallet. Sagaen framstiller ham som en sterk jarl, en kriger og en reisende. Kilden er nøye med å skille mellom det sagaen forteller og det andre kilder bekrefter.
Barnet som ble jarl
Torfinn var den yngste av fem sønner av Sigurd og den eneste fra ekteskapet med en datter av Malcolm II, skottenes konge. Ifølge sagaen døde Sigurd i slaget ved Clontarf 23. april 1014, en dato artikkelen kaller pålitelig. Før det skal den femårige gutten være sendt til morfaren, som oppdro ham. Etter Clontarf delte halvbrødrene Einar og Brusi Orknøyene og Shetland, og Malcolm ga Torfinn land i Caithness og Sutherland, med skotske rådgivere.
Artikkelen peker på et problem: hvis Torfinn var fem i 1014, ville han vært omtrent elleve i 1020, for ung til det sagaen forteller. Historikerne antar derfor en tidligere fødsel, noe som er slutning og ikke dokumentert faktum.
Et delt rike
Sumarlide døde i sengen, trolig innen 1018. Einar døde i 1020, drept av Torkjell fosterfar, Torfinns fosterfar. Kong Olav Haraldsson tok en tredjedel av øyene, og de islandske annalene registrerer underkastelsen i 1021. Etter Stiklestad i 1030 ga Brusi kongens tredjedel til Torfinn, og da Brusi døde, mellom 1030 og 1035, styrte Torfinn alene.
«Karl Hundason»
Sagaen forteller at en skottekonge, Karl, gjorde krav på Caithness, og at Torfinn slo ham i et sjøslag utenfor Deerness og så ved «Torfnes», trolig Tarbat Ness, før han marsjerte til Fife. Historikeren Thomson daterer striden til 1029–1035. Karls identitet er uløst: Duncan I, Malcolm, Macbeth og til og med en nevø av Torfinn er foreslått. Anderson kalte historien «fabelaktig», og Muir merker seg at navnet betyr noe som «hundesønn», så det ville ikke vært et virkelig navn. Farsnavnet «Hundason» er et tillegg fra sagaforfatteren; versene til skalden Arnór jarlaskáld kaller fienden bare «Karl».
Rögnvald og slutten på striden
Omkring 1037 kom nevøen Rögnvald Brusason tilbake med støtte fra Magnus den gode, og samarbeidet ble til krig. Sagaen forteller at Rögnvald ble drept av Torkjell fosterfar, forrådt av hundens bjeffing. Thomson kaller fortellingen «sagafiksjon» med standardepisoder.
Kirke, Roma og død
Torfinn ble oppdratt som kristen. Sagaen sier at han reiste til Roma og møtte keiser Henrik III, trolig fra 1048, og Crawford antyder at «legaten» fra Orknøyene hos Adam av Bremen er ham selv. Sagaen sier også at han grunnla Kristkirken på Birsay, hvor han hadde residensen sin og ble gravlagt. Om dødsåret nevner artikkelen flere gjetninger, mellom 1058 og 1074, og finner slutten av 1050-årene eller omkring 1064 mest sannsynlig. Sønnene Paul og Erlend etterfulgte ham.
Hva man kan si med forsiktighet
Artikkelen regner sagaen som «generelt troverdig», men vanskelig å bekrefte i detaljene, og skrevet århundrer etter hendelsene. Clontarf, underkastelsen til Olav i 1021 og Gillacomgains død i 1032 i Annals of Ulster har støtte i andre kilder. Ekteskapet med Ingibiorg og felttoget i Fife behandles derimot som saga.
For å føre en lysstråle fra ett bål til det andre ved å vri speil, spill Torfinns speil.
Kilder.
- Wikipedia, «Thorfinn the Mighty» (foreldre, styre, Karl Hundason, Rögnvald, Roma, død, tabellen «tradisjon mot bekreftelse»)
- *Orkneyinga saga* og *Heimskringla* (Olav den helliges saga), etter Wikipedia
- Thomson (2008), Woolf (2007), Muir (2005) og Crawford (1987), sitert i Wikipedia