MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Torksey, 872–873: vinterleiren til Den store hæren som lignet en by på flyttefot

I Lincolnshire fant detektorister og arkeologer mer enn tusen gjenstander på en åker der Den store hæren tilbrakte vinteren. Se hva University of Sheffield og tidsskriftet Archaeology sier, og hvor tallene avviker.

2 min lesing
Illustrasjon av en flat øy ved elva Trent seint på høsten, med hundrevis av telt og lave hytter, horder av norrøne krigere som reparerer skip på bredden, kvinner med spindler, en mann som veier sølv på en vekt og en gruppe som spiller med bly-brikker på et skjold; i bakgrunnen tåke og sumpmark.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Vinteren 872–873 stoppet Den store hæren, den vikingstyrken som angrep England, ved elva Trent ved Torksey i Lincolnshire. Det arkeologene fant der, i stor grad gjennom amatørdetektorister, hjelper oss å se leiren som mer enn en militærbase. De to kildene som er brukt, University of Sheffield via ScienceDaily og tidsskriftet Archaeology, er enige om det vesentlige og avviker på noen tall.

Stedet

Ifølge University of Sheffield var leiren minst 55 hektar, større enn mange byer på den tiden, York iberegnet. Archaeology snakker om omtrent 136 acre, rundt 55 hektar, fordelt på seks dagens åkre, på østsiden av Trent, nord for landsbyen Torksey. På 800-tallet var det en naturlig øy, omgitt av elva og sumpmark.

Hvem som var der

Dawn Hadley (University of Sheffield) og Julian Richards (University of York) leder prosjektet. Ifølge dem var det tusenvis av krigere, men også kvinner, barn og folk som handlet og produserte. Richards sier at aktiviteten over åkrene tyder på en styrke «på minst tusenvis», med stor organisering, og Hadley kaller stedet «nesten som en by på flyttefot».

Hva som ble funnet

University of Sheffield snakker om mer enn tusen funn, blant dem mer enn 300 mynter, med mer enn 100 arabiske sølvdirhamer, mer enn 50 stykker hakksølv og sjeldent «hakkgull», mer enn 300 spillebrikker av bly, jernverktøy, spinnevirtler, nåler og fiskesøkker. Archaeology snakker om mer enn 120 dirhamer, mange kuttet opp, og sier at Torksey har den største konsentrasjonen av dirhamer i Storbritannia eller Irland, minst 60 stykker hakksølv og et dusin hakkgull, og flere hundre vektlodd. Forskjellen i tellingene viser at tallene endres med forskningsåret.

Hva leiren viser

Vikingene reparerte skip, smeltet plyndret sølv og gull til barrer for handel, produserte, handlet, holdt gjestebud og spilte spill. Spinnevirtler og tekstilverktøy tyder på at kvinner var til stede, men Archaeology sier at det ikke kan avgjøres om de var skandinaviske kvinner som kom med familiene eller fanger. Tre jernplogskjær kan være skrap eller vise planer om å ta landbrukseiendommer, ifølge Richards.

Jane Kershaw ved University of Oxford tviler på at lokalbefolkningen ville handlet frivillig, og mener handelen mest foregikk mellom medlemmer av hæren, muligens tvunget. Hadley og Richards åpner for en viss handel med angelsakserne.

Fra plyndring til kontroll

Richards minner om at vikingene tidligere angrep klostre ved kysten og reiste tilbake til Skandinavia om vinteren. Sent på 800-tallet kom de i større antall og ble, noe han ser som et tegn på at de ville «kontrollere og erobre». Archaeology merker seg at Anglo-Saxon Chronicle beskriver hæren i overdrevne vendinger, med tusenvis døde på én dags slag mot Wessex.

Og Repton

Vinteren etter, 873–874, var hæren i Repton, hvor utgravinger fra 1974 til 1993 fant et lite, sterkt forsvart anlegg. Rundt en beinhaug ble minst 264 mennesker, for det meste voksne menn, radiokarbondatert til den vinteren. Cat Jarman ved Bristol antyder at hæren reparerte skip der og forberedte seg på neste sesongs angrep.

Hva man kan si med forsiktighet

Bildet av Torksey kommer fra detektorfunn, ikke fra utgravingen av en hel by, og antallet mennesker er et anslag. Likevel viser spillebrikkene, vektene og de kuttede myntene en hær som produserte, målte sølv og moret seg om vinteren.

For å finne, blant like brikker, den som er annerledes, i stadig vanskeligere runder, spill Den avvikende brikken i Torksey.


Kilder.

  • University of Sheffield, via ScienceDaily (18. mai 2017), om leiren ved Torksey (Hadley og Richards, *The Antiquaries Journal*, 2016)
  • Archaeology, «The Viking Great Army» (utgaven mars–april 2018)
  • Dawn Hadley (Sheffield), Julian Richards (York), Jane Kershaw (Oxford) og Cat Jarman (Bristol), sitert i begge sakene