MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Ullr: skiens og buens gud, som nesten ingen historier er igjen om

Ullr har en hall av barlind, et skjold som er et «skip» og dusinvis av stedsnavn, men nesten ingen myte. Se hva kildene sier og hva forskerne foreslår for å fylle tomrommet.

2 min lesing
Illustrasjon av en dal med barlind under snø i skumringen, hvor en kortskjegget gud på lange, smale ski holder en stor bue av barlind; ved siden av ham et rundt skjold som hviler på isen som om det var en båt, og langt borte en tømmerhall med lys i vinduet og en rad fotspor i snøen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Ullr er et av de merkeligste tilfellene i norrøn mytologi: en gud med navn spredt over dusinvis av steder i Norge og Sverige og nesten ingen historier. Kildene viser en gud knyttet til snø, bue, jakt og kanskje sola, med flere spor enn handling.

Sif og Tor

Ifølge kilden sier Snorre Sturlason i Gylfaginning (kap. 31) at Ullr er sønn av Sif, med en far som ikke er nevnt. Det gjør ham til Tors stesønn, og skaldediktningen bekrefter forholdet: diktet Haustlöng, Eilífr Goðrúnarsons Þórsdrápa og et fragment av Eysteinn Valdason kaller Tor Ullrs stefar.

Hva diktningen etterlater

I Grímnismál heter Ullrs hall Ýdalir, «barlinddalene», et navn som ikke forekommer andre steder. Siden barlind ble brukt til buer, og ýr, «barlind», kan bety bue, ser artikkelen koblingen mellom guden og buen som sannsynlig. En annen strofe i samme dikt nevner ham i en uklar, muligens seremoniell sammenheng. I Atlakviða er han knyttet til eder avlagt på en ring. Artikkelen peker på at disse to diktene er de eneste eddadiktene som nevner ham, og at mange regner dem blant de eldste.

I Skáldskaparmál lister Snorre kenninger som kaller Ullr skiens, buens, jaktens og skjoldets gud. Et skjold kan kalles «Ullrs skip», i uttrykk som askr Ullar og far Ullar, av ukjent opprinnelse. En hypotese er at de første skiene eller sledene lignet skjold. Artikkelen merker seg at Snorre ikke forteller noen myte om ham, kanskje fordi han ikke kjente noen.

Utenfor den skrevne norrøne verden

Saxo Grammaticus snakker på 1100-tallet om en Ollerus, en listig trollmann som skal ha hersket i Odins sted i ti år da Odin var landsforvist. Det er en euhemerisert versjon som behandler guden som menneske. Før det kan en innskrift fra 200-tallet på Thorsberg-slirebeslaget, owlþu-þewaz, belegge navnet, som «Owlþuz’ tjener» eller «han som har strålende tjenere».

Stedsnavnene

Stedsnavnene er den sterkeste delen av dokumentasjonen. De finnes i Norge og Sverige, ikke i Danmark eller på Island: Ullern, Ullensvang, Ullinsakr, Ullevi, Ultuna og mange flere. På Lilla Ullevi i Stockholmsregionen fant utgravninger et kultsted knyttet til navnet, med omtrent 65 amulettringer i nærheten. Artikkelen markerer opprinnelsen til noen navn, som Ullsfjorden, som usikker.

Navnet

Ullr kommer fra urgermansk Wulþuz, «ære», knyttet til latin vultus og til keltiske ord som dreier seg om «å se». Betydningen skal ha gått fra «utseende» til «ære, rikdom».

Hva som foreslås, og med hvor stor forsiktighet

Noen forskere ser i Ullr en gammel gud hvis betydning gikk tilbake før Nord-Norge ble bosatt, og andre knytter ham til en himmelgud, til Njörðr eller til og med til vanene. Artikkelen framstiller alt dette som forslag. Om Viktor Rydbergs hypotese om at Ullr hersket over vanene i krigen mot æsene, sier Rudolf Simek at den «ikke har noe grunnlag i kildene overhodet».

I dag er guden blitt skiløperes skytshelgen, med medaljonger og til og med en ukes fest i Breckenridge i USA siden 1963. Det er moderne resepsjon og har ingenting med de gamle kildene å gjøre.

For å gli over isen, uten å kunne stoppe midtveis, til du når merket i få trekk, spill Ullrs is.


Kilder.

  • Wikipedia, «Ullr» (etymologi, belegg, stedsnavn, teorier)
  • *Gylfaginning* (kap. 31) og *Skáldskaparmál* av Snorre Sturlason, etter Wikipedia
  • Molin (2015), de Vries (1970b, 1977) og Simek (1993), sitert i Wikipedia