Vale of York-skatten: 617 sølvmynter funnet av far og sønn med metalldetektor
6. januar 2007, nær Harrogate, fant David Whelan og sønnen Andrew, 30 cm under bakken, en vikingskatt på 617 mynter og 65 andre gjenstander. Se hva kilden som er brukt samler og hva ingen vet om hvem som gravde den ned.
- januar 2007 fant David Whelan og sønnen Andrew, med metalldetektorer på en åker nær Harrogate, i North Yorkshire, omtrent 30 centimeter under bakken det som ble kjent som Vale of York-skatten. Ifølge kilden som er brukt, ble funnet meldt til Amy Cooper, kontaktperson for funn.
Hva som lå der
Skatten bestod av 617 sølvmynter og 65 andre gjenstander. Blant dem var et forgylt sølvkar foret med gull, av karolingisk opphav, i Nord-Frankrike, med paralleller i koppen fra Halton Moor; en sjelden gullarmring, muligens irsk; kuttet sølv, såkalt hacksilver; og en blykiste. Myntene er fra seint 800-tall og tidlig 900-tall, og bærer islamske, kristne og hedenske norrøne symboler.
Når den ble gravd ned
Nedgravingen er datert til omkring 927–928. Den første teorien knytter nedgravingen til uroen etter at Athelstan tok Northumbria, i 927, men ingen vet hvem som gravde ned skatten eller hvorfor.
Hvor den kom fra
Gjenstandene kommer fra svært fjerne steder: Samarkand, Nord-Afrika, Afghanistan, Russland, Irland, Skandinavia og kontinentaleuropa. Det er den typen samling som viser hvordan sølv reiste i vikingverdenen, over store avstander og gjennom mange hender.
Lov og museum
- juli 2007 verdsatte skattefunnundersøkelsen samlingen til 1 082 000 pund. Den ble kjøpt i fellesskap av York Museums Trust og British Museum, med støtte fra National Heritage Memorial Fund, Art Fund og British Museum-vennene. Den endelige prisen som ble betalt, står ikke i artikkelen. Skatten vises på Yorkshire Museum.
Betydning
Det er den største vikingskatten funnet i Storbritannia siden Cuerdale, i 1840. Staffordshire-skatten, fra 2009, er større. British Museum kalte den «det viktigste funnet av sitt slag i Storbritannia på over 150 år».
Hva myntene forteller
At myntene bærer islamske, kristne og hedenske norrøne symboler, viser at sølvet sirkulerte mellom svært ulike verdener. Og at en del av det er kuttet opp, som hacksilver, tyder på at verdien lå i metallet og ikke bare i hele stykket. Artikkelen presenterer disse opplysningene som en beskrivelse av innholdet, uten å trekke ut en historie om eieren.
Hva som er usikkert
Artikkelen forklarer ikke ved hvilken anledning eller av hvem skatten ble gravd ned, og man vet ikke om eieren planla å komme tilbake. Man vet heller ikke hvordan hver gjenstand havnet der. Det eneste sikre er datoen for funnet, stedet og hva som ble tatt opp av bakken, og alt annet står fortsatt åpent.
For å finne sølvmynter som dukker opp av jorda, før de forsvinner, spill Myntene i Vale of York.
Kilder.
- Wikipedia, «Vale of York Hoard» (funn, innhold, datering, skattefunnundersøkelse, innkjøp, opphav til gjenstandene)