MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Saga eller middelalderkilde

Tyr: guden som la hånden i ulvens gap og ga navn til tirsdag

Tyr ga høyre hånd til Fenrisulven slik at gudene kunne lenke den. Se hva kilden som er brukt samler om ham, fra Tacitus til runene, og hvorfor noen forskere mener han en gang var en langt viktigere gud.

2 min lesing
Illustrasjon av en norrøn gud med kort skjegg og fast blikk, høyre arm som ender i en bandasjert stump, ved siden av en enorm grå ulv holdt av en lenke tynn som et bånd, på en øy av mørkt fjell under en stormfull himmel; i bakgrunnen andre guder som ser på i stillhet, og et sverd med en pilrune risset i bladet.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Tyr er en gud i germansk mytologi og medlem av æsene. Det som definerer ham mest, er en gest: ifølge kilden som er brukt, ofrer han høyre hånd til ulven Fenrisulven, som biter den av når gudene binder den. Og han er skjebnebestemt til å dø under Ragnarok i kamp mot hunden Garm. Snorres Edda sier at hver av dem blir den andres bane.

Navnet

Týr, på norrønt, kommer fra urnordisk Tīwaʀ, og har slektninger i gammelengelsk Tīw og gammelhøytysk Ziu. Alt går tilbake til urgermansk Tīwaz, som betyr «Gud», og derfra til en indoeuropeisk rot knyttet til dagshimmelen. I norrøn diktning betyr tívar «gudene», og týr betyr «en gud». Noen hevder at Tīwaz var et tilnavn som tok plassen til gudens opprinnelige navn, så koblingen til en himmelgud er omstridt.

På latin, i England og i uka

Tacitus sier i Germania at sveberne dyrket Merkur (Odin), Herkules (Tor) og Mars, trolig Tīwaz. På et votivalter fra 200-tallet ved Housesteads, på Hadrians mur, vier frisiske soldater en gave til «Deo Marti Thincso», «tingets Mars». Tilnavnet oversetter et germansk Þingsaz. Jordanes skriver på 500-tallet at goterne dyrket en «Mars» med menneskeofring. Hva uka angår, kommer Tuesday fra gammelengelsk tīwesdæg, «Tīws dag», en kopi av latin Martis dies.

I de norrøne kildene

I Hymiskvida er Tyr sønn av jotunen Hymir, og drar med Tor for å hente en kjel. I Sigrdrifumål ber valkyrjen Sigurd riste seiersruner på sverdet og påkalle Tyrs navn to ganger. I Lokasenna kommer han til gjestebudet selv med én hånd og forsvarer Frøy mot Loke, som håner den tapte hånden. Tyr svarer at Loke savner Fenrisulven, som skal bli bundet til Ragnarok.

I Gylfaginning beskriver Snorre ham som svært modig og med makt over seieren. Æsene hadde lagt hånden hans i munnen på Fenrisulven som pant for lenken Gleipnir. Han er også den eneste guden som tør å mate ulven mens den er ung. I Skáldskaparmál forekommer tilnavnene «den enhendte ås» og «ulvemater». Faren er Hymir i én tekst og Odin i en annen.

Gjenstander og steder

En gullbrakteat fra folkevandringstiden, funnet ved Trollhättan i Sverige, kan vise Tyr som mister hånden til et udyr, og det finnes liknende i Danmark og Hamburg. Et monument fra vikingtiden i Sockburn, i Durham, kan framstille Tyr og Fenrisulven. I 2019 ble det funnet en sølvknapp i Hornsherred i Danmark som kanskje viser kampen. Blant stedsnavnene er Tyrseng på Jylland, Tislund i Danmark og Tysnes i Norge. Runen ᛏ, tiwaz, har navn etter ham, og et hodeskallefragment fra 700-tallet i Ribe kan bære navnet Týr.

Hva som er usikkert

På grunn av etymologien og de få kildene tror noen forskere at Tyr en gang hadde en langt mer sentral rolle. Hermann Reichert hevder at Odin «må ha fortrengt Tyr fra hans fremtredende posisjon». Runologene MacLeod og Mees tviler på at påkallingen i Sigrdrifumål gjelder selve guden, og mener den kan henge sammen bare med runen.

For å slukke alle lysene i et nett av ledd, ved å trykke og endre naboene, spill Týrs lenker.


Kilder.

  • Wikipedia, «Týr» (etymologi, Tacitus, Housesteads-alteret, Hymiskvida, Sigrdrifumål, Lokasenna, Gylfaginning, Skáldskaparmál, runer, arkeologi, faglig debatt)
  • Snorri Sturluson, Snorres Edda, og Den eldre Edda, sitert i artikkelen