MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Draugen, den døde som ikke blir i haugen: hva de islandske sagaene forteller

Draugen er i de islandske sagaene den døde som forlater graven, sterk, ille luktende og vanskelig å slå. Se hva kilden som er brukt samler om Kárr den gamle, Glámr, Víga-Hrappr, utdrivelsen ved «dørdom» og hvordan en draug ble gjort ufarlig.

1 min lesing
Illustrasjon av en gresskledd gravhaug en vinternatt på Island, med et blekt blåaktig skjær som kommer ut av jorda og, foran, en høy oppsvulmet skikkelse, skiferfarget i huden og med revne klær, som kryper ut av en åpning i steinene; langt borte en torvgård med ett opplyst vindu og snødekte fjell under stjernehimmel.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Draugen er ifølge kilden som er brukt, en død person i de islandske sagaene som ikke blir i graven. Det teksten bringer, er tilfeller fra ulike sagaer, og hvert viser én side.

Kildene

I Grettis saga kalles Kárr den gamle uttrykkelig en draug og ligger gravlagt i en haug som stinker fælt. Glámr, i samme saga, er et spøkelse som teksten aldri kaller en draug, selv om moderne forskere ofte gjør det. I Laxdæla saga går Víga-Hrappr rundt på gården sin i stedet for å bli i graven. Han kan skifte ham til en sel og synke ned i bakken for å komme unna. I Eyrbyggja saga sprer Þórólfr bægifótr, «Halte-fot», en dødelig hjemsøkelse, og «dørdommen» brukes for å drive draugar ut av et hus. Det er også Þráinn, i Hrómundar saga Gripssonar, og, i Harðar saga, en haug med dødelig stank.

Utseendet

Artikkelen gir draugen overmenneskelig styrke, et dødsblått eller likblekt utseende og sterk forrådnelseslukt. Kroppen til Glámr ble funnet oppsvulmet og mørk.

Glámr

Glámr døde på julaften og voldte siden skade, og drev noen til å besvime eller miste forstanden. Grettir slo ham i en bryting, og Glámr forbannet ham før han døde.

Hvordan en kunne håndtere en draug

Våpen svikter ofte, og heltene har en tendens til å bryte draugen tilbake i graven. Jern kan såre den, men stanser den som regel ikke. Det vanlige middelet er å halshugge kroppen, brenne den og spre asken i havet, slik at den ikke kommer tilbake. Å bryte holdningen til et lik som sitter eller står, er noen ganger nødvendig, men innebærer risiko for det onde øyet.

Haugene

Draugar bor vanligvis i gravhauger, ofte som vokter av skatter. En beslektet skikkelse, haugbúi, «haugbo», kan ikke forlate graven og angriper bare dem som trenger inn. En draugs nærvær kan være markert av et skjær som kommer fra haugen, som lys i råtnende tre.

Begreper

Draugr er den døde som går igjen; haugbúi er haugbo, som bare angriper dem som trenger inn; «dørdommen» er utdrivelsesprosedyren i Eyrbyggja saga, som artikkelen bare nevner, uten å beskrive.

Hva som er uklart

Artikkelen advarer om at teksten i Grettis saga ikke kaller Glámr en draug, og at moderne forskere gjør det på egen hånd. Det viser at kategorien «draug» delvis er en moderne konvensjon brukt på ulike beretninger. Sagaene har ulike forfattere og tidsrom, og utgjør ikke ett enkelt trosunivers.

For å kjempe om frø med en draug, ved et bord nederst på haugen, spill Frøene i haugen.


Kilder.

  • Wikipedia, «Draugr» (Grettis saga, Laxdæla saga, Eyrbyggja saga, Hrómundar saga Gripssonar, Harðar saga; trekk, Glámr, måter å uskadeliggjøre, gravhauger)