MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Gulating, forsamlingen på Vestlandet: fra år 900 til Magnus Lagabøtes skrevne lov

Gulating var en årlig forsamling på Vestlandet, fra omkring 900 til 1300, og eldre Gulatingslova er den eldste skriftlige norske loven. Se hva kilden som er brukt samler om stedet, kong Håkon den gode, versjonene av loven og bota på 189 storfe.

1 min lesing
Illustrasjon av en forsamling under åpen himmel i en bukt på Vestlandet, med dusinvis av menn i fargede kapper samlet i en halvsirkel på en eng ved en fjord, stripete telt av lerret, en taler som står på en stein og en mann som skriver på pergament; trebåter trukket opp på stranda, fjell bak og klar himmel.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Gulating var ifølge kilden som er brukt, en årlig forsamling på Vestlandet som møttes fra omkring 900 til 1300. Stedet ligger i Gulen kommune i Vestland, på vestkysten, nord for Bergen. Lovens opprinnelige område dekket hele dagens Vestland.

Opprinnelse

Tingstedet ble etablert tidlig på 900-tallet. Samlingen av Norge til ett rike skjedde ifølge artikkelen fra 900 til 1030. Kong Håkon den gode (935 til 961) tok aktivt del i tingene i Gulen, og under hans styre ble Rogaland, Agder og Sunnmøre en del av Gulatingets område, og Valdres og Hallingdal kom til senere. Tinget var i begynnelsen åpent for alle frie bønder.

Loven

Eldre Gulatingslova er den eldste skriftlige norske loven og kan ha blitt laget første gang under Olav Kyrres regjeringstid (1066 til 1093). Yngre Gulatingslova avløste den i 1267 og varte til 1274. Det året innførte Magnus Lagabøte sin «Landslov», som tok inn 130 kapitler fra Gulatingsloven.

Håndskriftene

Den eldre loven er bevart i sytten håndskrifter. Den mest fullstendige, DonVar 137 4to, Codex Rantzovianus, er fra omkring 1260 og ligger i Det kongelige bibliotek i København.

Årstall i korte trekk

Artikkelen lar en bygge en tidslinje: omkring 900 begynner det årlige tinget; tidlig på 900-tallet etableres stedet; fra 935 til 961 regjerer Håkon den gode; fra 1066 til 1093 Olav Kyrre; omkring 1260 den mest fullstendige håndskriften; i 1267 avløser den nye loven den gamle; i 1274 Magnus’ Landslov; omkring 1300 slutter tinget å møtes. Mot slutten av 1200-tallet lot han ifølge artikkelen også den eksisterende loven skrive ned.

En felles bot

Etter paragrafene 218 til 228 medførte drap på en arving til en eiendom en felles bot på 189 storfe, fordelt mellom de ansvarlige. Den bestemmelsen viser at loven la opp til betaling i storfe for et drap, og ikke bare straff.

Hva som er uklart

Artikkelen sier at den eldre loven «kan» ha blitt laget under Olav Kyrre, altså er tidspunktet omdiskutert. Den oppgir ikke hvor mange representanter som møtte på tinget eller hvordan avstemninger foregikk. Forestillingen om at alle frie bønder deltok, gjelder for begynnelsen, og ikke nødvendigvis for hele det fire hundre år lange tidsrommet.

En varsom lesning

Bot for drap, målt i storfe, viser et samfunn der rettferdighet gikk gjennom fastsatte summer. Men artikkelen beskriver ikke hvordan hvert beløp ble funnet, og det er best å ikke forestille seg mer enn teksten gir grunnlag for.

For å gjøre opp regnskap med brikker av nøyaktig verdi, som i en bot, spill Regnskapet på Gulating.


Kilder.

  • Wikipedia, «Gulating» (sted, tidsrom, Håkon den gode, eldre og yngre Gulatingslova, Magnus Lagabøte, håndskrifter, mannebot)