Surt, ildjætten fra Muspelheim: hva kildene sier om ragnarok
Surt er jotunen som vokter Muspelheim og som ved ragnarok kommer fra sør med ild og et skinnende sverd. Se hva kilden som er brukt samler om kildene, kampen med Frøy, hulen Surtshellir, øya Surtsey og hva forskerne diskuterer.
Surt er ifølge kilden som er brukt, en jotun, en kjempe, og vokter av Muspelheim, en av de to verdenene som skal ha fantes før tiden, ved siden av Niflheim. Navnet er norrønt og betyr «svart», eller mer presist «mørk».
Kildene
Han står i Völuspá, Vafþrúðnismál, Fáfnismál og Fjölsvinnsmál, som er dikt i Den eldre Edda, og i Gylfaginning og Skáldskaparmál av Snorre Sturluson, fra 1200-tallet.
Ragnarok
Völuspá sier at Surt kommer fra sør med flammer og et svært skinnende sverd. Gylfaginning setter ham i spissen for «Muspells sønner», som krysser Bifrost-broen til sletta Vígríðr. Vafþrúðnismál beskriver sletta som «den fastsatte marken», hundre mil i hver retning. Surt kjemper mot Frøy, kalt «Belis banemann». Ifølge Gylfaginning faller Frøy fordi han ikke lenger har sverdet han ga til Skirne. Etterpå setter Surt jorda i brann. Líf og Lífthrasir overlever skjult i Hoddmímis holt. I kildene tar altså en verden slutt, ikke alt.
Mindre detaljer
Fáfnismál gir kampøya navnet Óskópnir. Fjölsvinnsmál kan nevne Sinmara som Surts kone, men linja er uklar og lesemåten avhenger av en rettelse i teksten. Skáldskaparmál knytter, i en framstilling som gjør gudene til mennesker, «Surts ild» til brannen i Troja.
Steder med hans navn
Surtshellir er en vulkansk hule på vestlige Island som bærer navnet hans, og Landnámabók beskriver en reise med sang av dikt til en kjempe som skal ha bodd der. Utgravinger mellom 2001 og 2013 fant tegn på rituell aktivitet, ikke på fredløse, fra 65 til 100 år før Islands kristning, omkring år 1000, noe som kan tyde på en kult. Surtsey, vulkanøya som dukket opp i 1963 ved Island, har også fått navn etter ham. Skikkelsen dukker også opp i Marvel-tegneserier og i filmen Thor: Ragnarok fra 2017, moderne versjoner som ikke kommer fra middelalderkildene.
Hva forskerne diskuterer
Rudolf Simek mener at forestillingen er gammel og knytter opprinnelsen i sør til Surts forbindelse med ild og varme. Phillpotts så et utgangspunkt i islandske utbrudd, kanskje en vulkandemon. Orchard antyder at beskrivelsen i Gylfaginning kan gjenklinge engelen med det flammende sverdet som vokter Eden. Lindow peker på at navnet kan antyde et forkullet utseende.
Hva som er uklart
Ingen av disse lesningene er endelige, og artikkelen behandler ikke koblingen til vulkaner som et faktum. Hver kilde legger til en bit: Völuspá gir ilden og sverdet, Gylfaginning hæren og broen, Vafþrúðnismál sletta. Det de bærer sammen, er enklere: en vokter av ilden, fra sør, som til slutt brenner verden.
For å spre flammene over et felt av farger, spill Surts flamme.
Kilder.
- Wikipedia, «Surtr» (Völuspá, Vafþrúðnismál, Gylfaginning, Skáldskaparmál; Surtshellir; Surtsey; teorier av Simek, Phillpotts, Orchard og Lindow)