MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Trell: de slavebundne i vikingtiden, mellom den frie karlen og den adelige jarlen

Trellene (þrælar) var de slavebundne i Skandinavia i vikingtiden, under karlen, den frie mannen, og jarlen, adelsmannen. Se hva kilden som er brukt samler om hvordan en ble trell, hva de gjorde, hvordan de kunne bli frigitt og hvordan slaveriet tok slutt.

1 min lesing
Illustrasjon av en norrøn gård tidlig om morgenen, med en langhus av torv og tre, der en kvinne melker en ku i en innhegning og en mann i enkel tunika leder en liten saueflokk langs en fuktig li; langt borte ser en mann i blå kappe fra husdøra, med lave skyer over en fjord.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Ifølge kilden som er brukt, var trellen (på norrønt þræll) en slavebundet person eller et livegen i Skandinavia i vikingtiden, under karlen, den frie mannen, og jarlen, adelsmannen. Artikkelen viser til Rígsþula for denne ordenen i tre trinn. Ordet kommer fra en germansk rot som betyr «løper».

Hvordan en ble trell

Det fantes fire veier. Den første var arv: trellers barn ble født som trell. Den andre var å gå inn av egen vilje, på grunn av fattigdom eller gjeld, i en prosess kalt flatføring. Den tredje var dom for en forbrytelse, på livstid eller for en begrenset tid. Den fjerde var fangenskap i krig: først lokalt, og senere, med tokt til utlandet, en viktig kilde.

Hvor mange de var

Noen anslag taler om opptil tretti slavebundne per husholdning, men de fleste familier hadde bare én eller to. Artikkelen oppgir ikke noe samlet tall for regionen.

Arbeidet

Mennene stelte kveg, fisket og arbeidet i skogene. Kvinnene lagde mat og melket kyrne, og et mindretall var medhustruer. Noen treller hadde særlige roller: bryten styrte en gård i stedet for en fraværende eier, og fostre eller fostra, oppfostret blant eierens barn, kunne gifte seg med frie, og barna i slike ekteskap ble født frie.

Verdien for loven

Drapet på en fri mann ble kompensert med en mannebot på omkring 200 solidi. Drapet på en slavebundet ble regnet som tap av eiendom, kompensert etter arbeiderens verdi. Artikkelen sier også selv at treller fikk en mannebot som straff for urettmessig drap, noe som passer dårlig med forklaringen om eiendomstap, og teksten løser ikke den spenningen.

Friheten

Erling Skjalgsson satte for hver trell en fast verdi og løsesum, og de kunne kjøpe seg fri med ett eller to års inntekter. Eierne kunne frigi dem i et testament eller mot betaling. Den frigitte, leysingi, skyldte fortsatt lojalitet til sin tidligere eier og måtte stemme som han ville. Full frihet tok minst to generasjoner, og hvis en frigitt døde uten etterkommere, arvet den tidligere eieren eiendelene hans.

Slutten på slaveriet

Islands Grågåslover tillot slaveri til 1270, men siste omtale er omkring 1122 til 1133. Danmark avviklet det gradvis på 1100-tallet. Magnus Lagabøtes landslov, fra 1274, i Norge anerkjente det ikke lenger. Sverige avskaffet det fylke for fylke og ble ferdig i 1335.

Hva som er uklart

Artikkelen oppgir ikke prisen på en trell i skilling. Tallene om tretti slavebundne per husholdning er anslag, og spenningen om verdien av en slavebundens liv for loven, som er nevnt ovenfor, ble stående uten svar.

For å måle fire og fire med krukker på 8, 5 og 3 mål, spill Trellens krukker.


Kilder.

  • Wikipedia, «Thrall» (definisjon og samfunnsorden etter Rígsþula, opphav, arbeid, frigivelse, leysingi, slutten på slaveriet)