Valravnen, ridder-ravnen i dansk folketro: balladen og Jens Billes notater
Valravnen er en overnaturlig ravn i dansk folketro, og balladen «Valravnen» forteller om en ridder som ble forvandlet til ravn. Se hva kilden som er brukt samler om balladen, håndskriftene, beretningen fra 1893 og hypotesene til Grundtvig og Grimm.
Valravnen er ifølge kilden som er brukt, en overnaturlig ravn i dansk folketro fra renessansen. Artikkelen beskriver den som «ridderen som ble forvandlet til en ravn» i folkevisen «Valravnen».
Balladen
Etter artikkelen kan forbannelsen bare brytes ved å drikke blodet til en gutt. I én versjon av balladen, B, dreper en ravn den lille sønnen til en adelsmann, ved å stikke gjennom brystet og drikke halvparten av hjerteblodet, og blir så en ridder, og barnet bringes tilbake til livet. Det er en hard handling, best å lese som folketro, og artikkelen forklarer ikke mekanismen i forvandlingen utover dette.
Håndskriftene
Den eldste versjonen står i Jens Billes håndskrevne notater, datert 1555 til 1559, selv om balladen sannsynligvis oppsto i sen middelalder. Svend Grundtvig samlet tekstene i Danmarks gamle Folkeviser fra 1856.
Beretningen fra 1893
I Evald Tang Kristensens samling av folkeeventyr fra 1893 står en beretning der ravner som spiser liket av en drept leder etter et slag, blir valravne, og den som spiser hjertet, får menneskelig tanke og overmenneskelig kraft. Artikkelen sier at dette er den eneste kjente kilden til forestillingen om at valravner er ravner med menneskelig tale knyttet til slagmarker. Beretningen kom fra Peder Johansen, en møllearbeider fra Skanderborg.
Hypoteser
Grundtvig foreslo at «Verne», i en av versjonene, kan henge sammen med gammelengelsk were, «mann», som i werewolf. Jacob Grimm så den ville ravnen ta «akkurat plassen» til den djevelske trollen i danske viser og foreslo en tilsvarende form på gammelhøytysk, walahraban.
To familier av historier
Balladen og beretningen fra 1893 forteller ulike ting: i balladen blir en ridder til ravn og trenger blod for å komme tilbake; i beretningen blir vanlige ravner til valravner ved å spise hjertet til en død leder. Artikkelen behandler dem som del av samme folketro, men de er ikke den samme historien. Både Grundtvig og Grimm la fram språklige hypoteser, ikke bevis.
Odin
Ravner minner om Huginn og Muninn, Odins ravner, og artikkelen lister dem som beslektede oppslag. Men den påstår ingen direkte kobling, og det gjør heller ikke denne artikkelen.
Hva som er uklart
Alderen på forestillingen er usikker: balladen er fra sen middelalder, og ideen om slagmarkens ravn kommer fra én enkelt beretning fra 1893. Meningen med «Verne» er en hypotese. Det er ikke mulig å si, ut fra disse tekstene, at valravnen var en allmenn tro.
For å lede en ridder-ravn over hver rute på et brett, spill Ridder-ravnen.
Kilder.
- Wikipedia, «Valravn» (balladen «Valravnen», Jens Bille 1555-1559, Evald Tang Kristensen 1893, Svend Grundtvig 1856, Jacob Grimm)