MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Danelagen, «danskenes lov» i England: traktaten, de fem byene og stedsnavnene

Danelagen var den delen av England som lå under skandinavisk lov etter traktaten mellom Alfred og Guthrum. Se hva kilden som er brukt samler om navnet, traktaten, de fem byene, stedsnavn på -by og -thorp, gjenerobringen på 900-tallet og tvilen som blir igjen.

1 min lesing
Illustrasjon av en engelsk slette med åkre og myrer tidlig på 900-tallet, med en bosetning av tømmerhus omgitt av en grøft og en palisade, og en jordvei der en blandet gruppe menn i ullkapper krangler ved en stein; i det fjerne en bro og en steinkirke under lave skyer.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Danelagen er navnet på den delen av England der skandinavisk lov gjaldt. Kilden som er brukt, samler det som er kjent om navnet, traktaten som skapte den, de befestede byene og sporene den satte.

Navnet

Danelaw dukker først opp tidlig på 1000-tallet, i den gammelengelske formen Dena lage. Begrepet ble ikke brukt om et geografisk område før i det århundret. På gammelengelsk viser Dene, «dansker», vanligvis til skandinaver av alle slag, ikke bare til dansker.

Traktaten

Traktaten mellom Alfred og Guthrum kom etter Guthrums nederlag i slaget ved Edington i 878 og den tidligere traktaten fra Wedmore. Den fastsatte grensene mellom de to rikene og la opp til fredelige forhold. Danene fikk selvstyre mot lojalitet til England. Guthrum ble døpt, og Alfred var hans gudfar. Artikkelen plasserer formaliseringen mellom 878 og 890; noen historikere antyder at den ble sluttført omkring 886, da Alfred tok London igjen.

De fem byene

Leicester, Nottingham, Derby, Stamford og Lincoln, befestede byer, hadde særlig betydning i Danelagen og ble kjent som de fem byene. De avgrenser omtrent dagens East Midlands. Fire av dem ble fylkesbyer; Stamford ble det ikke, muligens på grunn av nabofylket Rutland.

Stedsnavnene

Norrøne endelser som -by, «landsby», -thorp, «grend», og -howe er vanlige i Nord-England og East Midlands. Mange navn som Kirby og Kirkby kommer trolig fra norrønt kirk, «kirke», pluss -by.

Gjenerobringen

På 910-tallet erobret Edvard den eldre og søsteren hans Æthelflæd danske områder i Midlands og Øst-Anglia. Noen jarler beholdt landene sine etter å ha underkastet seg. I 917 godtok Essex og Øst-Anglia Edvard som overherre, og Leicester underkastet seg i 918. Vikingherredømmet tok i praksis slutt da Erik Blodøks ble drevet ut av Northumbria i 954.

Begreper

Jarl er en skandinavisk stormann; by, i betydningen borough, er en befestet by; overherre er en som tar imot underkastelse fra andre høvdinger; Dene er det gammelengelske ordet for skandinaver. Disse begrepene dukker opp gjennom hele artikkelen og hjelper å lese Danelagens historie.

Et grovt kart

Ifølge artikkelen dekket Danelagen grovt sett Yorkshire, de sentrale og østlige Midlands og Øst-Anglia. Dette er en omtrentlig tegning, og teksten advarer selv om at de arkeologiske stedene ikke bekrefter den nøyaktig.

Hva som fortsatt er usikkert

Den nøyaktige datoen for traktaten er ikke kjent, og stedet for slaget ved Cynuit er omstridt. De arkeologiske stedene samsvarer ikke tydelig med grensen tekstene trekker, noe som kan skyldes feiltilskrevne funn, folkeforflytning eller at traktaten ikke ble fulgt. Artikkelen markerer også at beskrivelsen av Danelagens utstrekning nord for en linje mellom London og Chester mangler kildehenvisning.

For å kjempe om, brikke for brikke, den siste delen av hver by, spill De fem byene.


Kilder.

  • Wikipedia, «Danelaw» (navnets opprinnelse, traktaten mellom Alfred og Guthrum, de fem byene, utstrekning, stedsnavn, gjenerobringen ved Edvard den eldre)