Garm, hunden som uler foran Gnipahelleren: hva de norrøne kildene forteller
Garm er en ulv eller hund knyttet til Hel og ragnarok, den «blodbestenkte vokteren» ved dødsrikets port. Se hva kilden som er brukt samler om refrenget i Völuspá, Baldrs draumar, Gylfaginning, duellen med Tyr og diskusjonen om Fenrisulven og Kerberos.
Garm, også skrevet Garmr, er en ulv eller hund i norrøn mytologi som knyttes til Hel og ragnarok. Kilden som er brukt, beskriver ham som en «blodbestenkt voktere» ved porten til Hel. Under står det teksten samler fra hver kilde.
Kildene
Grímnismál, et dikt i Den eldre Edda, nevner Garm. I Völuspá danner Garms uling et refreng som gjentas på avgjørende steder i diktet og varsler ragnarok. Gjentakelsen hjelper å forklare hvorfor han ble knyttet til verdens ende.
I Baldrs draumar rir Odin til Hel og møter på veien en blodig hund som uler. Hunden har ikke noe navn i diktet, men forskere har noen ganger identifisert den som Garm.
I Gylfaginning, en del av Snorres Edda, rives Garm løs fra lenkene ved Gnipahelleren, kjemper mot Tyr, og de to dreper hverandre.
Garm og Fenrisulven
Noen forskere setter Garm lik Fenrisulven, ulven som også kommer løs i ragnarok. Artikkelen avgjør ikke spørsmålet og fremstiller det som en diskusjon. En annen vanlig sammenligning er med Kerberos, dødsrikets hund i gresk mytologi.
Navnet
Opprinnelsen til navnet Garmr er usikker. Bruce Lincoln knytter Garm og Kerberos til en urindoeuropeisk rot som betyr «å knurre». Daniel Ogden hevder at de to navnene kommer fra ulike røtter, og ser derfor ingen etablert forbindelse mellom dem.
Begreper
Gnipahelleren er hulen der Garm er bundet, ifølge Gylfaginning; Hel er de dødes rike; Tyr er guden Garm kjemper mot; ragnarok er verdens ende som refrenget i Völuspá varsler. Artikkelen bruker også ordet «refreng» om ulingen som vender tilbake i diktet, noe som hjelper å se hvorfor hunden ble knyttet til tanken om et varsel.
Ulv eller hund
Artikkelen selv nøler når den skal navngi arten, og snakker om en «ulv eller hund». Det nølende er ikke slurv: i kildene den siterer, beskrives dyret ved det det gjør, ulingen, blodet, lenkene og duellen, ikke ved en definisjon.
Hva hver kilde tilfører
Völuspá gir ulingen som varsel om slutten; Baldrs draumar gir et møte mellom Odin og en blodig hund på veien til Hel, uten å navngi den; Gylfaginning gir lenkene i Gnipahelleren og døden til Garm og Tyr, den ene ved den andres hånd. De tre kildene motsier ikke hverandre, men hver viser bare ett øyeblikk.
Hva som fortsatt er usikkert
Nesten alt som sies om Garm, kommer fra noen få linjer. Hunden i Baldrs draumar er ikke navngitt, og å identifisere den som Garm er et valg leseren gjør. Tanken om at Garm og Fenrisulven er samme skikkelse, er én hypotese blant flere, og forholdet til Kerberos avhenger av en rot som én forsker godtar og en annen avviser. Derfor er artikkelen forsiktig: den setter kildene og tvilen side om side.
For å gjenta en rekke uling som gir gjenlyd ved hulemunningen, spill Garms hyl.
Kilder.
- Wikipedia, «Garmr» (Grímnismál, Völuspá, Baldrs draumar, Gylfaginning; Fenrir; Kerberos; etymologi)