Hønir, guden som hjelper til å skape menneskene og er avhengig av Mímir: hva kildene sier
Hønir er en av æsene, med få opptredener i kildene: skapelsen av Ask og Embla, rollen som gissel hos vanene, en færøysk ballade og en hypotese som knytter ham til fugler. Se hva hver tekst gir og hva som er usikkert.
Hønir er en av æsene, de viktigste gudene i norrøn mytologi, og en skikkelse med få opptredener. Kilden som denne saken bygger på, samler det kildene sier om ham: en passasje om skapelsen, et opphold som gissel, en beskyttende rolle i en ballade fra Færøyene og en hypotese som knytter ham til fugler. Det er lurt å lese hvert punkt for seg, for tekstene er ikke enige med hverandre.
En av tre som skapte menneskene
I Völuspá er Hønir en av tre guder som sammen med Odin og Lóðurr skaper de første menneskene, Ask og Embla. Artikkelen beskriver ham som en som hjelper Odin og Lóðurr i denne handlingen. Samme tekst sier at han er en av få guder som overlever Ragnarok.
Hva Snorre forteller
Snorres Edda sier at Hønir ga fornuft til menneskeheten; artikkelen viser til MacCulloch (2005) for dette. I Gylfaginning nevner imidlertid skapelsesberetningen Vili og Vé i stedet for Hønir. Siden Snorre Sturluson kjente Völuspá, påpeker artikkelen at Hønir kan være et annet navn på Vili, og den fremstiller dette bare som en mulighet.
Gisselen hos vanene
Ifølge Ynglingesaga ble Hønir og Mímir sendt til vanene som gisler etter krigen mellom æsene og vanene, for å bekrefte en våpenhvile. Da han kom til Vanaheim, ble Hønir beskrevet som stor og vakker, og vanene mente han passet godt som høvding, så de gjorde ham straks til høvding. Men han var ubesluttsom og var avhengig av Mímir for hver avgjørelse. Når Mímir var borte, svarte Hønir med uforpliktende grynt.
Andre opptredener
Hønir har små roller i Haustlöng og Reginsmál. I en færøysk middelalderballade, Lokka táttur, beskytter han en bondegutt ved å kalle på sju svaner. For den balladen viser artikkelen til Joseph S. Hopkins (2021).
Navnet og fuglene
Forskere knytter navnet Hønir til tilnavnene langifótr, «lange bein», og aurkonungr, «gjørmekonge», og til ord på andre språk: gresk κύκνος, «svane», og sanskrit śakuna, «varselfugl». Viktor Rydberg og andre, blant dem Gudbrand Vigfusson, leser disse sporene som en pekepinn mot storken. Som støtte nevner artikkelen den europeiske folketroen om at storken bringer babyer, og Hønirs rolle i den færøyske balladen, der han kaller på svaner.
Termer
Æsene er hovedgruppen av guder, og vanene er den andre gruppen, som æsene gikk i krig mot. Völuspá er diktet som nevner Hønir blant menneskenes skapere, og Ynglingesaga er den som forteller historien om gisselen. Lokka táttur er den færøyske balladen om de sju svanene. Langifótr er et tilnavn som betyr «lange bein». Disse få termene oppsummerer alt artikkelen hevder: en hjelper ved skapelsen, en høvding som ikke bestemmer alene, en beskyttelse utført av fugler og et navn som kanskje kommer fra dem.
Hva som fortsatt er usikkert
Tanken om at Hønir og Vili er samme gud er en mulighet som er reist ut fra Snorres kjennskap til Völuspá, og ikke mer. Koblingen mellom navnet og storken er en forskerhypotese, forfektet av Rydberg i 1886, og artikkelen fremstiller den som en hypotese. Her finnes heller ingen håndskrifter eller kommenterte utgaver av diktene: denne saken hviler på én enkelt leksikonartikkel, og den som vil gå videre, må åpne Völuspá, Ynglingesaga og den færøyske balladen.
For å oppleve i miniatyr situasjonen til en som forhandler uten å kunne bestemme alene, spill Gisselen og byttene.
Kilder.
- Wikipedia, «Hœnir» (Völuspá, Snorres Edda, Ynglingesaga, Haustlöng, Reginsmál, balladen Lokka táttur, etymologi og storkehypotesen; bygger på MacCulloch, Hopkins og Rydberg)