MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Slaget ved Fulford, 1066: Harald Hardråde og Tostig mot jarlene i Nord-England

20. september 1066, sør for York, beseiret Harald Hardråde og Tostig jarlene Edwin og Morcar ved Fulford, fem dager før Stamford Bridge. Se hva kilden oppgir, og hvilke tall som er i tvil.

1 min lesing
Illustrasjon av et slag ved daggry ved en elv og en myr: på den ene siden går norske krigere med runde skjold og økser fram i rekker; på den andre trekker engelskmenn i ringbrynje seg tilbake mellom siv og gjørme; i bakgrunnen en silhuett av en bymur og en flåte av langskip ankret i en elv.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Slaget ved Fulford sto 20. september 1066, sør for York i England. På den ene siden sto den norske hæren til Harald Hardråde, alliert med Tostig. På den andre siden sto styrkene til jarlene Edwin og Morcar. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver terrenget, styrkene og følgene. Saken skiller mellom det kilden sier, og det den markerer som usikkert.

Terrenget

Slaget sto ved elven Ouse, på et sted med en myr som het Fordland. Den norske flåten lå ved Riccall, og derfra marsjerte troppene til kampen. Det nøyaktige stedet for slagmarken er ikke bekreftet.

Styrkene

Kilden anslår nordmennene til omkring 10 000 mann, hvorav omkring 6000 skal ha blitt satt opp til kamp. På engelsk side er anslagene 3000 pluss 1800 mann, eller 5000. Disse tallene er anslag, ikke tellinger. Legger man sammen delene, setter anslagene de to sidene i en lignende størrelsesorden på slagmarken: omkring 6000 nordmenn i formasjon mot 4800 eller 5000 engelskmenn. Derfor taler kilden om usikre tall, og denne saken avgjør ikke hvem som hadde tallmessig overtak.

Utfallet

Nordmennene og Tostig vant, og York overga seg. Fem dager senere, ved Stamford Bridge, møtte kong Harald av England inntrengerne. Kilden minner om at Harald marsjerte omkring 190 miles (rundt 300 kilometer) nordover. Etter Stamford Bridge kom slaget ved Hastings.

Hva som kom etterpå

Rekkefølgen av hendelsene er, ifølge kilden, kort og hard: Fulford, Yorks overgivelse, Stamford Bridge og så Hastings. I løpet av noen få uker møtte riket angrepet fra nord og slaget i sør. Fulford er dermed det første steget i en rekke kamper, ikke en isolert episode.

Uenigheter

Orderic Vitalis gir en annen versjon av Tostigs rute. Kilden løser ikke uenigheten, og gjør det klart at de gamle beretningene ikke alltid stemmer overens.

Termer

En jarl (på engelsk earl) var tittelen til en stor engelsk regional herre. Ouse er elven ved York. Riccall er stedet der flåten lå ankret. Stamford Bridge er slaget som kom etterpå. Hastings er slaget der Harald ble beseiret, lenger sør.

Hva som fortsatt er usikkert

Det nøyaktige stedet for Fulford er usikkert. Tallene på stridende er anslag, og varierer. Tostigs rute fortelles ulikt av Orderic Vitalis. De gamle beretningene ble skrevet av krønikeskrivere, som regel etter hendelsene og ofte med en slagside mot den ene siden, og derfor bør detaljene i slaget, som rekkefølgen i linjene og øyeblikket for nederlaget, ikke tas som sikre.

For å ordne bannere i ulik høyde slik at hver rekke viser riktig antall, spill Rekken av bannere.


Kilder.

  • Wikipedia, «Battle of Fulford» (dato, Harald Hardråde, Tostig, Edwin og Morcar, elven Ouse, Fordland-myra, Riccall, York, Stamford Bridge, Hastings, tall, Orderic Vitalis)