MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Emma av Normandie: dronningen som giftet seg med to konger av England og var mor til to til

Emma av Normandie, født omkring 984, var dronning av England to ganger: hun giftet seg med Æthelred i 1002 og med Knut i 1017. Se livet hennes, Encomium som roser henne, og hva sagnet om ildprøven la til senere.

2 min lesing
Illustrasjon av en middelaldrende dronning i slør og mørkeblå kappe med gullkant, som står i en steinkatedral med søyler og buer, med to konger med ulike kroner ved siden av seg, en eldre med hvitt skjegg og en ung lyshåret; på et bord ligger et åpent manuskript med en miniatyr av henne som tar imot en bok.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Emma av Normandie var dronning av England, gift med to konger, og mor til to andre. Født omkring 984, datter av Rikard I av Normandie og av Gunnor, levde hun i en tid med invasjoner, eksil og skifter av dynasti. Kilden som er brukt til denne saken, oppsummerer livet hennes og verket som roser henne. Saken skiller mellom det kilden sier, og det den framstiller som omdiskutert eller som sent sagn.

To kroner, to konger

I England ble Emma kjent som Ælfgifu. Hun giftet seg med kong Æthelred i 1002. I 1013–1014, i eksil, bodde hun utenfor England. I 1017 giftet hun seg med Knut og var dronning av England. Kilden bemerker at hun også var dronning av Danmark, i 1018, og av Norge, i 1028, gjennom ektemannens styre.

Barna

Fra ekteskapene hennes kom Edvard Bekjenneren, Alfred og Goda, og også Hardeknut og Gunhilda. Alfred ble blendet i 1036. Kilden sier at det er omdiskutert om den ansvarlige var Harald Harefoot eller Godwin. Hardeknut regjerte fra 1040 til 1042. Edvard ble kronet i 1043 og tok morens land, men ga etter senere.

Encomium

Emma huskes gjennom Encomium Emmae Reginae, en tekst til ære for dronningen. Kilden nevner Tyler og Keynes blant forskerne på verket, men sier ikke hvem som skrev det. Den nevner også Courtenay Compendium, funnet i 2008.

Hvordan lese Emma

Emma dukker opp i kilder av ulike slag: en lovtekst, Encomium, et sent sagn, ildprøven, og moderne forskning. Hver type kilde svarer på et ulikt spørsmål. Den første viser bildet man ville gi av dronningen, sagnet viser hvordan hun ble husket århundrer senere, og moderne studier prøver å skille det ene fra det andre. Derfor behandler denne saken ingen av dem som det fullstendige portrettet.

Døden og sagnet

Emma døde 6. mars 1052 i Winchester. Senere ble det fortalt at hun hadde gjennomgått en ildprøve for å forsvare seg mot en anklage. Dette sagnet dukker opp først på 1200-tallet.

Termer

Et encomium er en tekst til ære for noen. Ælfgifu er det engelske navnet Emma ble kjent under. Eksil er en tvungen utreise fra landet. Ildprøve er et middelalderritual for dom, der personen måtte møte ild for å bevise sin uskyld.

Hva som fortsatt er usikkert

Hvem som skrev Encomium, oppgir ikke kilden, og denne saken gjetter ikke på det. Om Harald eller Godwin var ansvarlig for blendingen av Alfred, er omdiskutert. Sagnet om ildprøven er mye yngre enn Emmas liv, og bør derfor ikke tas som faktum. Encomium er en lovtekst, skrevet for å opphøye dronningen, og derfor er dens syn på hendelsene ikke nøytralt.

For å knytte byer sammen med veier til lavest mulig pris, spill Dronningens veier.


Kilder.

  • Wikipedia, «Emma of Normandy» (fødsel, Ælfgifu, ekteskapene med Æthelred og Knut, barn, eksilet 1013–14, Encomium Emmae Reginae, Courtenay Compendium, Alfred i 1036, Hardeknut, Edvard Bekjenneren, død i 1052, sagnet om ildprøven)