MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Höðr, den blinde guden: mistelteinpilen, Baldrs død og de to versjonene av historien

Höðr, Odins sønn, er den blinde guden som skyter mistelteinpilen som dreper Baldr. Se hva Snorres Edda forteller, hvordan Saxo Grammaticus endrer alt og hva som fortsatt er usikkert om skjebnen hans.

2 min lesing
Illustrasjon av en blind gud med bind for øynene og en lav bue i hendene, i en steinhall opplyst av fakler; i bakgrunnen kaster andre guder steiner og piler mot en strålende skikkelse som ikke skades, og silhuetten av Loke hvisker i øret til den blinde guden, med en liten misteltein i forgrunnen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Höðr, på norrønt Höðr, er en blind gud i norrøn mytologi, en sønn av Odin. Han er kjent for én eneste handling, som knytter ham til slutten på Baldr, den mest elskede av gudene. Kilden som er brukt til denne saken, samler det Snorres Edda, Den eldre Edda og Saxo Grammaticus sier om ham. Saken skiller mellom det hver tekst sier, og det forskere bare antar.

Mistelteinpilen

I Snorres Edda, i kapitlene i Gylfaginning om Baldr, er Höðr blind og tar derfor ikke del i leken der gudene kaster ting på Baldr, som ingenting kan skade. Loke lurer ham og legger en pil av misteltein i hånden hans. Höðr kaster den, og Baldr dør. Kapitlene som forteller denne historien og følgene av den, er ifølge kilden nummer 23 til 32 og 49 til 54. Skáldskaparmál, en annen del av samme verk, har også poetiske uttrykk, kenninger, som bruker Höðrs navn om krigere.

Vális hevn

Odin har en annen sønn, Váli, som han fikk med Rindr. Váli vokser opp på én dag og dreper Höðr. Slik gjengjeldes Baldrs død med en ny død, men kilden sier ikke at Höðr var ond: i denne fortellingen er han redskap for Lokes plan.

Etter Ragnarok

Ifølge Völuspá og Gylfaginning vender Baldr og Höðr tilbake etter Ragnarok, verdens ende. Vafþrúðnismál lister imidlertid opp de overlevende (Víðarr, Váli, Móði og Magni) uten å nevne Höðr eller Baldr.

En annen versjon: Saxo Grammaticus

I bok 3 av Gesta Danorum forteller Saxo noe helt annet. Hotherus er der en dødelig helt, og det er han som dreper Balderus i en strid om Nanna. Senere dreper Bous, sønn av Othinus og Rinda, Hotherus. I denne versjonen er det ingen misteltein og ingen guddommelig blindhet: det er en strid mellom krigere.

Andre omtaler

Teksten Hversu Noregr byggðist gjør Höðr til hersker over Haðaland i Norge. Navnet knyttes til ordet höð, som betyr «strid». Kilden nevner også en hypotese fra Rydberg om diktet Húsdrápa av Ulfr Uggason, laget omkring 990, men denne saken går ikke inn på detaljene.

Termer

Gylfaginning er første del av Snorres Edda, skrevet på 1200-tallet. En kenning er et poetisk uttrykk som betegner noe ved hjelp av noe annet. Misteltein er den snylteplanten pilen er laget av. Ragnarok er den siste kampen mellom gudene.

Hva som fortsatt er usikkert

Kilden lar det stå åpent hva som skjedde med Höðr i Gylfaginning, der historien om tilbakekomsten etter Ragnarok ikke er helt klar. Ordet «brødre» om Baldr og Höðr er også omstridt, og rollen hans i de krigerske kenningene er ikke godt forklart. Ingen hedensk beretning har nådd oss fra en forfatter fra samtiden, og det vi har, ble skrevet etter at kristendommen kom.

For å finne ut hvem som snakker sant og hvem som lyver ved et bord fullt av påstander, spill Hvem lyver?.


Kilder.

  • Wikipedia, «Höðr» (Snorres Edda, Den eldre Edda, Saxos Gesta Danorum, Váli, Ragnarok, etymologi, Hversu Noregr byggðist)