MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Víga-Glúms saga: høvdingen i Eyjafjörður, marken Vitazgjafi og kulten av Frøy

Víga-Glúms saga forteller om Glúmr Eyjólfsson, høvding på Þverá i Nord-Island, med kulten av Frøy, markene og den siste blindheten. Se handlingen, hovedhåndskriftet og striden om hedendommen.

1 min lesing
Illustrasjon av en høy islandsk høvding i blå kappe med spyd i hånden, som står foran en grønn mark med et steingjerde, i en dal ved foten av en fjord i skumringen; ved siden av et tretempel og en okse kranset med blomster, og i det fjerne en torvgård med røyk som stiger opp.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Víga-Glúms saga, «sagaen om Glúmr, drapsmannen», er en islendingesaga om Glúmr Eyjólfsson. Kilden som er brukt til denne saken, beskriver handlingen, håndskriftet sagaen er bevart i, den sannsynlige skrivetiden og striden blant forskere om hva den viser om hedendommen. Saken skiller mellom det kilden sier, og det den behandler som omdiskutert.

Miljøet og handlingen

Sagaen foregår i Eyjafjörður, i Nord-Island, og hovedpersonen, Glúmr Eyjólfsson, bor på Þverá. Vigfúss gir ham en kappe, et spyd og et sverd. Blant stedene som nevnes, er marken som kalles Vitazgjafi. Glúmr dreper Sigmundr. Kilden lister disse elementene som en del av handlingen, uten å gå inn på alle episodene, og denne saken holder seg til samme mål.

Kulten av Frøy

En del av sagaens interesse ligger i religionen. Det opptrer Þorkells okse, et Frøy-tempel og eder. Nær slutten mister Glúmr synet og blir døpt tre år før han dør. Sagaen forener dermed en hedensk kult med en kristen avslutning.

Håndskriftet og tiden

Sagaen er bevart i Möðruvallabók, fra midten av 1300-tallet. Den sannsynlige skrivetiden er 1200-tallet. Kilden nevner Turville-Petre, som foreslår årene 1230 til 1240, og merknaden om at sagaen, hvis den antyder visse hendelser, er yngre enn 1232.

Interpolasjoner og kilder

Sagaen har interpolasjoner, blant dem episodene om Víga-Skúta og om Ǫgmundr dytt. Episoden om Ingólfr minner om en latinsk tekst, Disciplina Clericalis.

Striden om hedendommen

DuBois og Turville-Petre er uenige om hva sagaen avslører om hedensk religion. Kilden oppgir uenigheten uten å avgjøre mellom de to lesningene.

Termer

Islendingesaga er en sjanger av prosafortelling om Islands nybyggere. En interpolasjon er et avsnitt som er lagt til teksten senere. Möðruvallabók er et stort islandsk håndskrift fra 1300-tallet. Frøy er en norrøn gud knyttet til fruktbarhet. Þverá er Glúmrs gård, og Eyjafjörður er fjorden i Nord-Island der den ligger.

Hva som fortsatt er usikkert

Skrivetiden er anslått. Om episodene om Víga-Skúta og Ǫgmundr dytt hører til sagaens opprinnelige form, er omdiskutert. Likheten med Disciplina Clericalis beviser ikke at forfatteren leste den teksten. Og siden DuBois og Turville-Petre er uenige om hva sagaen viser om hedendommen, bør enhver lesning av Frøy-kulten i den tas som en tolkning, ikke som et direkte bilde av den gamle religionen. Sagaen ble skrevet på 1200-tallet, og historien den forteller, er satt langt tidligere.

For å dele et jorde i rektangulære teiger, hver med riktig antall ruter, spill Teigene på jordet.


Kilder.

  • Wikipedia, «Víga-Glúms saga» (Glúmr Eyjólfsson, Eyjafjörður, Þverá, Vigfúss, Vitazgjafi, Frøy-kulten, blindhet og dåp, Möðruvallabók, skrivetid, interpolasjoner, DuBois, Turville-Petre)