MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Myte eller legende

Hogboon: haugens ånd på Orknøyene og historiene om Maeshowe

På Orknøyene er hogboon, eller hogboy, ånden i en gravhaug, med et navn som kommer fra norrønt haug-búi. Her er hva to kilder sier om hva den gjorde, beretningene fra Maeshowe og hva som er usikkert i dem.

1 min lesing
Illustrasjon av en avrundet gresshaug i et åpent, værbitt landskap på Orknøyene, med en liten lav steininngang og en mørk gang, under en stormfull himmel; ved siden av en bonde med lue som ser på haugen og, i bakgrunnen, en ku som ligger i gresset og en inngjerding av stein.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Hogboon, også skrevet hogboy, er en skikkelse i folkloren på Orknøyene i Skottland, ånden som bor i en gravhaug. Navnet kommer fra norrønt haug-búi, «haugbuen». Artikkelen bruker to kilder, en tekst fra Digit Scotland og en annen fra nettstedet Ness of Brodgar, og skiller mellom det de sier, og det de lar stå åpent.

Hva hogboon gjør

Ifølge den første kilden var hogboon en ånd som ble sint når den følte seg tilsidesatt. En fornærmet hogboon kunne forårsake storm, død blant buskapen og trøbbel i ekteskap. Et av eksemplene som nevnes, er Hogboon av Hellihowe på Sanday.

Maeshowe

Den første kilden minner om Farrers notis fra 1862 om Maeshowe, der en sterk mann ved navn Hogboy nevnes. Maeshowe ble gravd ut i 1861 og 1862, og har omkring 32 runeinnskrifter. Den andre kilden forteller at The Orcadian 20. juli 1861 meldte at utgravingen hadde funnet to mumier og et skjelett på ti fot, eller omkring tre meter.

Taversoe Tuick

Den første kilden viser også til en beretning fra 1898, ved Taversoe Tuick på Rousay, knyttet til et tordenvær, nedtegnet av Eliza Traill-Burroughs og utgitt av D. M. Reynolds i 1985.

Historiene blekner

J. T. Smith Leask skrev i 1931 at disse historiene allerede var glemt.

Sagaen

Den andre kilden nevner Orknøyingenes saga, som forteller at krigere søkte ly i Maeshowe, og at to av dem ble gale. Den framstiller koblingen til hogboon som forfatterens slutning, og ikke som noe sagaen selv sier.

I korte trekk

Hogboon er ånden i en gravhaug, og navnet kommer fra haug-búi. Når den følte seg tilsidesatt, kunne den bringe storm, død blant buskapen og trøbbel i ekteskap. Beretningene som nevnes, går fra Hellihowe på Sanday til Taversoe Tuick på Rousay og til Maeshowe, utgravd i 1861 og 1862. Kildene snakker ikke om ofringer, og koblingen til sagaen er en slutning. Det er folklore nedtegnet skriftlig, og ikke en dokumentert praksis.

Begreper

En gravhaug er en haug av jord som dekker en grav. Runisk sier man om runeskrift. Haug-búi er haugbuen på norrønt. Folklore er samlingen av et folks fortellinger og forestillinger.

Hva som fortsatt er usikkert

Kildene snakker ikke om ofringer, og derfor hevder artikkelen ingen. Det er ingen måte å bekrefte notisen fra 1861 om mumiene og skjelettet, som er en avisberetning kilden viser til. Koblingen mellom haugen Maeshowe og hogboon, og galskapen hos krigerne i sagaen, er forfatterens slutning, og den første kilden bemerker også at disse historiene allerede var glemt i 1931.

For å finne den skjulte døren til en haug ved varm-og-kald-hint, kan du spille Porten i haugen.


Kilder.

  • Digit Scotland, «Think twice before excavating a mound» (Nela Scholma-Mason) (hogboon, navnet, beretninger fra Sanday og Rousay, Maeshowe)
  • Ness of Brodgar, «Maeshowe – the mummies, the giant and the mound-dweller» (Maeshowe, utgravingen i 1861, avisnotis, Orknøyingenes saga)