MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Dokumentert historie

Harald Klak: den danske kongen som ble døpt i 826, alliert med Ludvig den fromme

Harald Klak var konge på Jylland, mistet tronen, ba frankerne om hjelp og ble døpt i 826. Se hva et oppslag sier om striden, dåpen, grevskapet Rüstringen og det kildene lar stå åpent.

3 min lesing
Illustrasjon av en steinkirke fra 800-tallet, med en keiser i blå kappe og krone som står ved siden av en nordisk mann med lyst skjegg som får vann over hodet av en biskop, foran en folkemengde av menn og kvinner i enkle kapper; i bakgrunnen en båt med mørkt skrog på elva.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Harald Klak, eller Heriold i de frankiske kildene, var konge på Jylland, muligens også i andre deler av Danmark, tidlig på 800-tallet. Denne saken bruker én kilde, et oppslag i et leksikon på engelsk, som samler det de frankiske annalene og andre tekster sier. Årstall og slektskap varierer mellom kildene, og det er markert.

Hvem han var

Oppslaget oppgir Haralds liv som fra omkring 785 til omkring 852. Han var av Haralds-ætten og fulgte norrøn religion til 826, da han ble kristen. Når det gjelder regjeringstiden, oppgir teksten årene fra omkring 812 til 814 og fra 819 til 827, og faktaboksen oppgir 812 til 813 og 819 til 827. Faren hans er usikker. Den eneste omtalen i en samtidig kilde av en felles far er en innføring fra 837 i Fuldaannalene, som kaller Hemming en sønn av Halfdan. De kjente brødrene er Anulo, som døde i 812, Ragnfrid, som døde i 814, og Hemming.

Striden i 812

Ifølge de kongelige frankiske annalene kjempet Sigifrid og Anulo om tronen etter at kong Hemming døde. Begge døde, Anulos side vant, og Heriold, det vil si Harald, og Reginfrid ble gjort til konger. Kildene oppgir tallet 10 940 døde for denne kampen. I 813 ble Harald og Reginfrid jaget bort av Godofrids sønner. I 814 døde Reginfrid og Godofrids eldste sønn i kamp, og Harald flyktet til Ludvig den fromme, som sendte ham til Sachsen for å vente på støtte. Felttoget i 815, med saksiske og obotrittiske styrker, mislyktes: været forsinket kryssingen av Elben, og ekspedisjonen vendte tilbake uten å ha gjeninnsatt Harald.

Det andre forsøket

I 817 ga Ludvig hjelp til Heriold mot Godofrids sønner, som hadde bedt om fred. I 819, med hjelp fra obotrittene, lot Ludvig Harald bli ført til skipene sine. Han seilte hjem og delte, innen 821, makten med to av Godofrids sønner, blant dem trolig Horik den eldre. De kongelige frankiske annalene sier at ordningen kan ha blitt oppnådd «ved list».

Dåpen i 826

Kildene er uenige om stedet. De kongelige frankiske annalene, Vita Hludovici og Adam av Bremen plasserer den i Mainz, i St. Alban, og Xantenannalene på et bispemøte i Ingelheim. Ifølge de kongelige frankiske annalene kom Harald med kona og mange dansker, ble døpt sammen med følget sitt og fikk mange gaver. Vita Ansgari sier at Ludvig oppfordret ham til å la seg omvende, delvis for at et kristent folk lettere skulle støtte ham, og at Ludvig var hans gudfar og adopterte ham som sønn. Xantenannalene taler om mer enn 400 mennesker døpt sammen med ham.

Rüstringen

Ludvig ga Harald grevskapet Rüstringen, i Frisland, som tilfluktssted om han skulle komme i fare. Len lå i det nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg, og kan ha vært det første frankiske området gitt til en dansk. Det kan også ha vært ment at Harald skulle forsvare kysten av Frisland mot vikingangrep, siden Ludvig ikke hadde noen effektiv flåte. Ifølge Rimbert og Vita Ansgari drog Harald og to munker, blant dem Den hellige Ansgar, etter dåpen tilbake til Danmark. Oppslaget sier at det kanskje derfra kom en kirke i Hedeby og en skole for tolv danske gutter.

Det endelige tapet

I 827 jaget Horik I og brødrene hans Harald bort, uten at det oppgis noen grunn. Kristendommen kan ha gjort ham upopulær. Han trakk seg trolig tilbake til Rüstringen. I 828 brøt han en fredsavtale og brant landsbyer, og grensekrigen fortsatte inn i 829. Etter omkring 829 forsvinner Harald fra de frankiske kildene. Fuldaannalene, i innføringen fra 852, sier at han flyktet fra Horiks vrede, ble godt mottatt av Ludvig og døpt, og at frankiske ledere senere, i mistanke om illojalitet, drepte ham.

I korte trekk

Harald Klak mistet tronen to ganger, søkte frankisk støtte og ble døpt i 826, med Ludvig den fromme som gudfar. Han fikk Rüstringen som tilfluktssted. Han ble jaget bort igjen i 827 og forsvinner fra kildene omkring 829.

Begreper

Kongelige frankiske annaler er krøniker fra det frankiske hoffet. Grevskap er et område gitt til en greve å styre. Gudfar er den som fører den døpte fram for kirken. Obotritter er et slavisk folk alliert med frankerne.

Hva som fortsatt er usikkert

Haralds far og de nøyaktige årstallene for regjeringstiden hans er usikre. Det er ikke kjent om han styrte utover Jylland, eller om slektene til Sigifrid, Anulo og Harald hang sammen slik noen slektsforskere antar. Dåpsstedet er Mainz eller Ingelheim, avhengig av kilden. En Harald som dør i 852, kan være en annen. Sønnene og datteren hans er omstridt, og sagaene gir ulike slektsrekker.

For å forbinde tallene i rekkefølge gjennom nabo-ruter, helt fram til elvemunningen, spill Til elvemunningen.


Kilder.

  • Wikipedia, "Harald Klak" (hvem han var, striden i 812, eksil, dåpen i 826, Rüstringen, de siste årene, familie, kilder)