Joik: den samiske sangen som frambringer et menneske, et dyr eller et sted
Joik er en tradisjonell samisk sangform. Se hva to kilder sier om hva den er, hva det vil si å joike noen, kirkens fordømmelse og at joiken kom tilbake på 1900-tallet.
Joik, også skrevet yoik, er en tradisjonell sangform hos samene, et folk i Nord-Europa, i Sápmi. Denne saken bruker to kilder, et oppslag i et leksikon på engelsk og en tekst fra nettstedet Nordics.info. Begge peker på feil eller hull, og de er markert.
Hva det er
Ifølge oppslaget kalles utøveren joiker på norsk og engelsk og jojkare på svensk. Ordet joik betegnet opprinnelig bare én av flere samiske sangstiler, men på engelsk brukes det ofte om all tradisjonell samisk sang. Teksten fra Nordics.info sier at det er en samisk musikalsk form som ligner sang og har melodi og rytme som kjerne, noen ganger med ord, bevegelser eller ansiktsuttrykk.
Navnene
På de samiske språkene kalles joik også luohti, vuolle, vuelie eller juoiggus. Luohti er nordsamisk variant og, ifølge oppslaget, den mest utviklede stilen i dag. Vuelie er sørsamisk stil, som har bevart et gammelt preg fordi utviklingen stoppet under kristendommen. Leu’dd, fra skoltesamene, er ikke en variant av joik, men en annen type sang. Nordics.info sier at bare luohti ikke i hovedsak har dødd ut.
Å joike noen
Det samiske verbet, på nordsamisk juoigat, er transitivt. Oppslaget tolker det slik at man joiker en person, ikke «om» ham. Nordics.info sier det samme på en annen måte: en joik er ikke bare en sang om temaet, den frambringer det, slik at lytterne føler det som til stede, enten det er en fjern kjær person eller en truende ulv. Samene joiket andre samer, dyr eller naturen, og en persons joik fortsatte å henvise til vedkommende etter døden.
Funksjoner
I små jakt- og reindriftssamfunn var en joik et identitetsmerke: en ung person som fikk en rolle i fellesskapet, fikk en joik som fulgte vedkommende hele livet. Ifølge Nordics.info beroliget joiker reinsdyr og holdt rovdyr unna, og i den eldre verdensforståelsen hjalp joik og tromme noaiden, sjamanen, til å nå ekstase og reise til andre verdener. Teksten viser til beretningen til Kristoffer Sjulsson, om ei jente som kveld etter kveld sang ett eneste ord, «vjelha», bror, og sangen hennes uttrykte lengsel.
Fordømmelse og tap
Ifølge oppslaget ble joiken fordømt som synd under kristningen av samene. Den var omstridt delvis på grunn av koblingen til noaiden og til førkristen ritual, og fordi den ble sammenlignet med trolldom. Nordics.info sier at lutherske misjonærer angrep sjamanismen på 1700- og 1800-tallet og forbød joiking, og at fra omkring 1850 og til relativt nylig fikk assimileringspresset joiken til å gå nesten helt tilbake. Begge tekstene sier at joiken likevel ble værende i kulturen.
Tilbakekomsten
Nordics.info tilskriver Nils-Aslak Valkeapää æren for å ha gjenopplivet joiken fra 1968: han spilte inn joiker med lyder fra naturen, som reinbjeller, og oppmuntret andre samer til å joike. Oppslaget nevner også «joik-renessansen» på 1970-tallet, knyttet til det samiske plateselskapet Jårgalæddji, som gikk konkurs midt på 1980-tallet. I dag finnes joiken i samtidig samisk musikk, med navn som Mari Boine, som blander den med jazz og rock, og Ánde Somby, som joiker mennesker, dyr og landskap.
I korte trekk
Joik er en samisk sang som frambringer et menneske, et dyr eller et sted. Den ble fordømt av kirken, gikk nesten tapt og kom tilbake fra 1968. Luohti er stilen som holdt seg mest levende.
Begreper
Joik er den tradisjonelle samiske sangen. Luohti, vuolle og vuelie er regionale navn på joik. Noaide er den samiske sjamanen. A cappella er sang uten instrumenter. Assimilering er presset på et folk til å gi opp skikkene sine.
Hva som fortsatt er usikkert
Opprinnelsen til joiken er ikke dokumentert: oppslaget sier at samisk kultur ikke hadde noe skriftspråk, og Nordics.info sier ikke når den oppsto. Muntlig tradisjon forteller at alvene og feene i Arktis ga joiker til samene. Slutten på assimileringen oppgis bare som «relativt nylig». De to tekstene avviker litt, for eksempel i hvilke joikestiler som overlever. Og oppslaget markerer noen av sine egne setninger som uten kilde.
For å høre en melodi og finne konturen som passer til den, spill Lytt og kjenn igjen.
Kilder.
- Wikipedia, "Joik" (navn, kjennetegn, historie, gjenoppliving, artister)
- Nordics.info, "Yoiking, a Sami musical expression" (tekst av John Weinstock: hva det er, funksjoner, misjonærer, gjenoppliving)