MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Dokumentert historie

Massakren på Sankt Brices dag i 1002: Æthelreds ordre og det som er funnet i Oxford

13. november 1002 ga kong Æthelred ordre om å drepe dansker i England. Se hva to kilder sier om ordren, funnene i Oxford og Dorset og det historikerne diskuterer.

3 min lesing
Nøktern illustrasjon av en steinkirke fra år 1000, med døren mørknet av røyk, sett utenfra i skumringen, med et åpent pergament i forgrunnen på et tre bord, med en urkunde med voksseglsett og linjer med skrift på gammelt latin, ved siden av et slukket lys.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens
  1. november 1002, dagen for Sankt Brices fest, ga kong Æthelred den rådville ordre om å drepe dansker i England. Denne saken bruker to kilder, et oppslag i et leksikon på engelsk og en artikkel i tidsskriftet History Today. Temaet er at mennesker ble drept med vold, og tekstene peker på hvor mye som fortsatt er ukjent.

Bakgrunnen

Ifølge oppslaget tok danske raid seg opp igjen på 980-tallet og ble mye mer alvorlige tidlig på 990-tallet. Etter slaget ved Maldon, i 991, betalte Æthelred skatt, danegeld, til den danske kongen. Riket ble herjet hvert år fra 997 til 1001, og i 1001 herjet en dansk hær over Sør-England og brant mange byer. Våren 1002 giftet Æthelred seg med Emma av Normandie, og artikkelen i History Today ser det som en allianse. Oppslaget minner om at noen dansker var kommet som kjøpmenn og hadde giftet seg inn i den anglosaksiske befolkningen, og andre slo seg ned i Wessex som bønder.

Ordren

I 1002 fikk Æthelred høre at de danske mennene i hans område ville ta livet av ham og rådgiverne hans og overta riket. Det anglosaksiske krønike sier at kongen «ga ordre om å drepe alle danene som var i England». For oppslaget antar historikere vanligvis at ordren rettet seg mot den danske hæren, nylig bosatte og rester av Æthelreds leiehær, der noen hadde sluttet seg til inntrengerne. Artikkelen i History Today taler om «alle danske menn blant det engelske folket».

Brevet fra 1004

I Oxford, ifølge oppslaget, flyktet danske familier inn i Sankt Frideswides kirke, som ble satt i brann. Et brev fra 1004 av Æthelred selv kaller drapene i Oxford «en høyst rettferdig utryddelse» av dansker som «hadde spratt opp på denne øya», og sier at kirken brant med pryd og bøker og at han bygde den opp igjen. Den er i dag Christ Church Cathedral. Artikkelen i History Today forteller at han beskrev dem som spirende «som tistel blant hveten».

Det som er funnet i Oxford

I 2008 fant en utgraving ved St John’s College i Oxford levningene av 37 mennesker, antatt ofre for massakren. Alle var menn, unntatt to som var for unge til at kjønnet kunne bestemmes, og de fleste var mellom 16 og 25 år. En kjemisk analyse fra 2012 tydet på at levningene var vikinger. Sjefsarkeologen konkluderte med at ofrene ikke hadde forsvarsskader, var ubevæpnet og ble drept på flukt fra den brennende kirken, med skader i ryggen. Radiokarbondatering gir en begravelse mellom 960 og 1020. DNA fra ett lik lignet svært på en mann utgravd ved Otterup, på øya Fyn i Danmark.

Gropa ved Ridgeway Hill

Ved Ridgeway Hill, nær Weymouth i Dorset, avdekket et veibygg en grop med 54 skandinaviske menn, alle halshugget, fra mellom 970 og 1038. Oppslaget sier at det kan være en forbindelse til Oxford og ordren, men at dette ikke er bekreftet.

Det historikerne diskuterer

Oppslaget gir flere lesninger: Simon Keynes ser reaksjonen til et folk som ble angrepet gjentatte ganger, med leiesoldater som vendte seg mot arbeidsgiverne, Ian Howard ser et svar på forræderiet til leiehæren, og Ryan Lavelle foreslår at massakren var begrenset til grensebyer og til større byer med små danske miljøer. Han merker seg at brevet ikke viser noen anger. De fleste historikere er enige om at en utryddelse over hele England var lite sannsynlig. Etterpå invaderte Sven i 1003, og oppslaget viser til forskere som knytter massakren til at Knut tok tronen i 1016.

I korte trekk

  1. november 1002 ga Æthelred ordre om å drepe dansker i England. I Oxford ble Sankt Frideswides kirke brent, og et brev fra 1004 innrømmer det. Utgravinger fant levningene av 37 mennesker i Oxford og en grop i Dorset, men koblingen er ikke sikker.

Begreper

Danegeld er skatten som ble betalt til inntrengere for at de skulle dra. Det anglosaksiske krønike er middelalderkrøniken på gammelengelsk. Brev er her et kongelig gavebrev. Radiokarbondatering måler alderen på bein og tre.

Hva som fortsatt er usikkert

Det finnes ikke noe anslag over hvor mange som døde. Ian Howard antar høyst noen hundre, nesten alle fra den invaderende hæren og familiene deres. Historikeren Levi Roach merker seg at det er umulig å knytte gravene i Oxford og andre steder sikkert til Sankt Brices dag, siden vold mellom grupper var vanlig i perioden. Oppslaget sier at Gunhilde, søsteren til Sven, skal ha dødd sammen med mannen Pallig, men den eneste kilden er William av Malmesbury, og historikeren Ann Williams regner det som en myte. History Today gir henne som «tilsynelatende» drept i Oxford, noe som viser avviket mellom de to kildene.

For å sette tallene i et kvadrat i riktig rekkefølge slik at alle linjene summerer til det samme, spill Tallkvadratet.


Kilder.

  • Wikipedia, "St Brice's Day massacre" (dato, ordren, Det anglosaksiske krønike, brevet fra 1004, funn i Oxford og Dorset, debatt)
  • History Today, "The St Brice's Day Massacre" (bakgrunn, ordren, Oxford, tolkninger)