Urnes: stavkirken i Norge og utskjæringsstilen som bærer navnet
Stavkirken på Urnes, ved Lustrafjorden, har utskjæringer av sammenflettede dyr som ga navn til urnesstilen. Se hva to kilder sier om dateringen, de gjenbrukte delene og tolkningene av portalen.
Stavkirken på Urnes i Norge er kjent for mønsteret av sammenflettede dyr på nordportalen. Denne saken bruker to kilder, et oppslag i et leksikon på engelsk og teksten fra UNESCOs verdensarvsenter. De mytiske tolkningene av portalen er markert som tolkning.
Hvor den ligger
Kirken ligger på Ornes, ved Lustrafjorden, i Luster kommune i Vestland fylke. Den står på østsiden av fjorden, rett overfor Solvorn, og omtrent fem kilometer øst for Hafslo. UNESCO plasserer den på en odde i Sognefjorden. Oppslaget sier at den ble innskrevet på verdensarvlisten i 1979, etter kriteriene i, ii og iii.
Dateringen
Ifølge oppslaget ble kirken ferdig omtrent 1132, etter datering av årringer, eller, som teksten sier, omkring 1130 eller kort tid etter. Deler av tømmeret er fra siste halvdel av 1000-tallet. En utgraving i 1956 avdekket to tidligere kirker på samme sted. Den første ble bygd i overgangen til kristendommen, i palisadestil, med deler nedgravd i bakken. Den andre er fra siste halvdel av 1000-tallet. Begge var små, med skip og kor. UNESCO sier at kirken er fra 1100- og 1200-tallet og en av de eldste stavkirkene i Norge.
Det som kom fra den tidligere kirken
Bygningen gjenbrukte deler av kirken fra 1000-tallet. Fra den tidligere bygningen er det igjen portalen, to veggplanker i nordveggen, hjørnestolpen i koret, vestgavlen på skipet og østgavlen på koret. Oppslaget sier at portalen og gavlplankene «sannsynligvis er relikvier» fra en av de tidligere kirkene, og spekulerer i at portalen kan ha vært hovedportalen, vendt mot vest. UNESCO fremhever denne gjenbruken i stor skala av deler av en kirke bygd omtrent hundre år tidligere.
Urnesstilen
Urnesstilen er en ornamentstil med dyr, gitt navn av kunsthistorikere, og nordportalen er det definerende eksempelet. Utskjæringen viser sammenflettede dyr, slanger og drager, med planter redusert til slyngplantlignende former. Ifølge oppslaget er hovedpoenget i mønsteret selve sammenfletningen av alt levende, dyr eller plante. Dekoren beskrives som et av de siste eksemplene på dyreornamentikken fra vikingtiden. På høyre side, omtrent en tredjedel opp, spyr en slange ut en fleur-de-lis fra munnen. UNESCO nevner sammenflettede dyr som kjemper på nordveggen, med lignende utskjæringer på vest- og østgavlen.
Tolkninger av portalen
Oppslaget presenterer mytiske tolkninger som muligheter. Kampen mellom slangen og «den store udyret» på portalen kan framstille begynnelsen på ragnarok, og dyret kan være Nidhogg som gnager på røttene til Yggdrasil. Det spekulerer også i at den tidligere kirken kan ha hatt scener fra norrøn mytologi, noe som ville forklare at den ble bygd om «for tidlig» på 1100-tallet. I kristen forstand skulle portalene symbolisere kampen mot det onde i hverdagen.
Arkitekturen
Det er en stavkirke med lang basilikaplan, med hevet midtrom og lavere sideskip. Taket i midtrommet er 2 m høyere enn i sideskipene, og konstruksjonen har 16 store staver. Søylene er sylindriske, med kubiske kapiteler, og buene er halvsirkelformede, noe som minner om romansk steinarkitektur. Kapitelene inne har menneske-, dyre- og plantefigurer.
I korte trekk
Urnes er en stavkirke fra omkring 1130 som gjenbrukte portalen og andre deler fra en tidligere kirke. Mønsteret av sammenflettede dyr på nordportalen ga navn til urnesstilen. Tolkningene knyttet til ragnarok er tolkninger.
Begreper
Stavkirke er den norske middelalderkirken med en bærekonstruksjon av stolper i tre. Urnesstil er ornamentstilen med sammenflettede dyr. Gavl er den trekantede veggen under taket. Kapitel er toppen av en søyle. Årringdatering bruker årringene i treverket til å finne ut når treet ble felt.
Hva som fortsatt er usikkert
Tolkningene av portalen, som ragnarok og Nidhogg, er tolkninger, og portalens opprinnelige plassering og dekoren i den tidligere kirken er spekulasjon. Oppslaget sier at kirken «antas» å være den eldste av sitt slag. Kildene gir litt ulikt antall bevarte stavkirker i Norge, 28 eller 30, og litt ulike årstall for ferdigstillelsen.
For å sette sammen portalplanken igjen, ved å skyve brikkene til mønsteret er på plass, spill Plankene i portalen.
Kilder.
- Wikipedia, "Urnes Stave Church" (sted, datering, tidligere kirker, gjenbrukte deler, urnesstil, tolkninger av portalen, UNESCO)
- UNESCO, Verdensarvsenteret, "Urnes Stave Church" (beskrivelse, kriterier, integritet, autentisitet)