Kvitebjørn kong Valemon: Asbjørnsen og Moes eventyr om en fortryllet brudgom
En prinsesse flytter til en hvit bjørn som blir til mann om natten. Da hun tenner et lys for å se ham, bryter hun trolldommen og må følge etter ham til slottet til en heks. Se handlingen, variantene og tvilen.
Kvitebjørn kong Valemon er et norsk eventyr utgitt som nr. 90 i Norske Folke-Eventyr, Ny Samling, av Asbjørnsen og Moe, i 1871. George Webbe Dasent oversatte det i Tales from the Fjeld. Den mest kjente versjonen ble samlet inn av kunstneren August Schneider i 1870, i Setesdal. Moe noterte også en variant fra Bygland, oppsummert i andre utgave, fra 1852. Denne saken følger artikkelen om eventyret.
Handlingen
En konge har to stygge og slemme døtre og en yngste som er vakker og snill. Den yngste drømmer om en gylden krans, og gullsmedene får det ikke til. Så ser hun, i skogen, en hvit bjørn med kransen. Bjørnen vil gi den bare hvis hun drar bort med ham, og hun får tre dager til å forberede seg. Kongen prøver å holde dyret borte, men bjørnen slår hæren uten en skramme.
Bjørnen kommer tilbake tre torsdager på rad. Den eldste og den mellomste datteren feiler: da han spør om de noen gang har sittet mykere eller sett lenger, svarer de med morens fang og farens hoff, og blir sendt hjem. Den yngste sier nei, og han tar henne med til slottet. Om natten blir han til mann og legger seg hos henne. Hvert år får hun et barn, og bjørnen tar det med seg rett etter fødselen.
Lyset og leitingen
Etter tre år ber hun om å få besøke foreldrene, og moren gir henne et lys. Hun tenner det for å se mannen sin, og en dråpe talg vekker ham. Han røper at med én måneds tålmodighet til hadde han vært fri fra trolldommen til en hekse-dronning. Nå må han gifte seg med henne. Han drar, og jenta klamrer seg til pelsen hans til hun faller, utmattet.
Hun leter gjennom skogen og kommer til en rekke hytter. Den første jenta gir henne en saks som lager silke og fløyel, den andre en flaske som skjenker det som ønskes, og den tredje en duk som gir mat. I den fjerde hytta mater og kler hun en fattig familie, og smeden lager jernklør som hun kan klatre i fjellet med.
Heksens slott
På slottet bytter hun gjenstandene mot netter med den elskede. Heksen gir ham sovemiddel, og han sover gjennom de to første nettene. Den tredje varsler en håndverker i nabolaget, som hadde hørt det, kongen, og siden han ikke har drukket drikken, kan de to snakke sammen og legge en plan. På bryllupsdagen lar kongen snekkere sette opp en skjult luke på en bro over et stup. Heksen og brudepikene faller. Trolldommen oppheves, paret tar med seg skattene fra slottet og drar til hjemlandet hans. Prinsessen får vite at jentene fra hyttene var døtrene hennes, som kongen hadde tatt med for å hjelpe henne.
Variantene
Artikkelen nevner varianter fra Åseral, Saltdal, Sverige, Svenskfinland og Tyskland. I Saltdal er bjørnen en kongesønn og må gifte seg med en trollkvinne som bor øst for sola og vest for månen, og den siste prøven er å vaske voks av skjorta hans. Eventyret er av typen ATU 425A, «Dyret som brudgom», og ligner på Østenfor sol og vestenfor måne, også av Asbjørnsen og Moe.
Kort sagt
Det er et eventyr om en fortryllet brudgom, med et brutt forbud og en lang leting. Heltinnen vinner med tålmodighet, med gaver og med hjelp fra vanlige folk.
Ord
ATU er indeksen over eventyrtyper av Aarne, Thompson og Uther. Talg er fettet i lyset. Luke er en dør i gulvet.
Hva som fortsatt er usikkert
Versjonene er ulike i detaljer, som den siste prøven, heksen og stedet der hun bor. Artikkelen sier ikke hvilken som er eldst. Opprinnelsen til eventyret, før det ble samlet inn, er ikke kjent.
For å komme gjennom en labyrint av is og nå slottet på toppen, spill Isblandingen.
Kilder.
- Wikipedia-artikkelen «White-Bear-King-Valemon»
- Asbjørnsen og Moe, Norske Folke-Eventyr, Ny Samling, nr. 90 (1871)
- George Webbe Dasent, Tales from the Fjeld, slik det er sitert i artikkelen