MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Herjólfsnes: ullklærne som ble funnet i gravene på norrøne Grønland

I 1921 gravde arkeologen Poul Nørlund ut kirkegården i Herjólfsnes på Grønland og fant hetter, hatter og kjoler av ull i europeisk mote. Se hva klærne sier om nordboerne som bodde der.

2 min lesing
Illustrasjon av en kirkegård ved en fjord av stein og is, med en åpen utgraving der biter av rød og grå ull ligger: en hette med lang tipp, en rund hatt og en sammenbrettet kjole; i bakgrunnen ruinene av en liten steinkirke.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Nesten alt vi vet om nordboerne på Grønland kommer fra steinruiner og noen få linjer i sagaer. I Herjólfsnes tok jorda vare på noe annet: klærne folk hadde på seg da de ble begravd. De viser et folk som var langt mer knyttet til Europa enn man trodde.

Stedet

Herjólfsnes ligger på Grønland, omtrent 50 kilometer nordvest for Kapp Farvel. Navnet kommer fra Herjólf Bárðarson, en islending som sluttet seg til Erik den rødes kolonister omkring 985. Han slo seg ned innerst i en fjord som vender mot åpent hav, noe som tyder på at han ville lage en havn for skip der, mer enn en gård.

Utgravingen i 1921

I 1921 satte Nasjonalmuseet i Danmark i gang en hasteutgraving på kirkegården, ledet av arkeologen Poul Nørlund, fordi det stigende havet spiste av bakken. Mange av de døde lå innhyllet i lag av ullklær i stedet for trekister, trolig fordi det var lite tre. Noen som var gått tapt på havet, ble minnet med runepinner satt ned på kirkegården.

Hva som ble funnet

Nørlunds team hentet opp hele og delvise drakter, hatter, hetter og strømper. Blant plaggene er cotehardier, tettsittende plagg i europeisk mote, hetter med lang tipp, liripipe, og hatter i “burgundisk” stil og i rund form. Det viser at samfunnet fulgte moten i Europa. Karbondatering tyder på at plagg ennå ble laget omkring 1430.

Hva klærne antyder

Kvaliteten på arbeidet og omsorgen for moten peker mot et samfunn som ikke var nødlidende. Historikeren Helge Ingstad sa at disse menneskene “slett ikke” sto på randen av utryddelse. Klærne mater også spørsmålet om hvordan kolonien endte, siden den norrøne tilstedeværelsen på Grønland er dårlig dokumentert etter omkring 1410.

Hvorfor moten betyr noe

En hatt eller en hette virker lite å diskutere en hel koloni ut fra, men klær avhenger av tøy, av snitt og av nyheter. Den som lager en hette med lang tipp i riktig stil, vet hvordan folk kler seg i Europa på den tiden. Det er en slutning fra forfatterne, ikke en setning fra noen kilde, men det er et hint om at nyheter og ideer fortsatt nådde øya.

Kort sagt

Herjólfsnes på Grønland ga i 1921 hetter, hatter og kjoler av ull i europeisk mote fra 1300- og 1400-tallet. De viser en koloni knyttet til Europa, men forklarer ikke hvorfor den forsvant.

Ord

En cotehardie er et tettsittende middelaldersk plagg. En liripipe er den lange tippen som henger fra enkelte hetter. Karbondatering måler alderen på organisk materiale. En rune er en bokstav hos de gamle nordboerne.

Hva som fortsatt er usikkert

Om samfunnet blomstret eller var i tilbakegang, og hvorfor den norrøne tilstedeværelsen forsvinner fra kildene etter omkring 1410, er fortsatt omdiskutert. Klærne sier hvordan folk kledde seg, ikke hvorfor de forsvant.

For å veve et ullstoff ved å sjekke rekkefølgen på de fargede trådene, spill Ullstoffet.


Kilder.

  • Poul Nørlund, Buried Norsemen at Herjolfsnes (1924)
  • Else Østergård, Woven into the Earth: Textiles from Norse Greenland (2004)
  • Wikipedia, "Herjolfsnes"