Ukko: den finske tordenguden og karfesten som ba om regn
Ukko er den "gamle" på den finske himmelen, knyttet til torden, regn og innhøsting. Se vårfesten i mai da et kar med drikke ble ofret, hva Agricola skrev i 1551 og hva som fortsatt er usikkert.
For den som sådde bygg i nord, avgjorde himmelen nesten alt, og finnene hadde et navn på den som rådde over den: Ukko, den “gamle”. Man vet lite sikkert om ham, fordi kulten ble skrevet ned sent, og av folk som ville bli kvitt den. Det kildene tillater oss å si, er nok til å forstå hvorfor torden og regn ble behandlet som trosspørsmål.
Den gamle på himmelen
Ukko betyr “gamling” eller “bestefar”, og ukkonen, det finske ordet for torden, er en forminskelsesform av samme navn. Ukko var gud for torden, vær og innhøsting. Regnet som fulgte ham, fikk åkeren til å gro, og derfor ba folk ham også om hjelp i arbeid, bryllup, helbredelse, jakt og fiske. Våpnene de gamle sangene gir ham, er en gulløks, en kølle, et sverd og en hammer, Ukonvasara, som minner om Tors Mjølner. Tordensteinene som bøndene fant i jorda, ble kalt Ukon naula, “Ukkos spiker”.
Karfesten
Det best kjente ritualet er Ukon vakat, også kalt vakkajuhlat, “karfesten”. Den ble holdt i mai, ved såtid. Fellesskapet tok med et kar, vakka, fylt med drikke eller mat, oftest til en hellig lund, og ofret noen ganger et dyr. Ønsket var enkelt: godt vær og god avling. De siste tydelige beretningene om festen er fra 1800-tallet, med spredte opplysninger fra 1900-tallet.
Agricola og Kalevala
Den første skriftlige omtalen av Ukko er fra 1551, i forordet Mikael Agricola, reformatoren som skrev den første boken på finsk, satte inn i salmeboken sin. Han listet opp finnenes guder for å vise hva den nye troen skulle erstatte, og kalte karfesten avgudsdyrkelse. Moderne lesninger av teksten, blant annet koblingen til en skikkelse som heter Rauni, er fortsatt omdiskutert. Århundrer senere samlet Elias Lönnrot folkesangene i Kalevala og framstilte Ukko som øverste gud. Julius Krohn var uenig: for ham var ikke Ukko sjefen over de andre gudene.
Etter omvendelsen
Ukko forsvant ikke på én gang. Han fikk trekk av en kristen beskytter og en himmelhersker. Sommerfesten som æret ham, Ukon juhla, fortsatte under navnet Johannes døperens dag, Juhannus, som finnene feirer ennå.
Kort sagt
Ukko er den gamle på den finske himmelen: torden, vær og innhøsting. Det mest kjente ritualet var vårfesten i mai, med et kar ofret i lunden, og det vi vet, kommer hovedsakelig fra Agricola i 1551 og fra senere innsamlere.
Ord
Vakka er karet med offergaven. Ukkonen er torden. Juhannus er midtsommerfesten, knyttet til Johannes. En salmebok er boken med salmer.
Hva som fortsatt er usikkert
Siden kulten først dukker opp skriftlig i 1551, vet vi ikke hvor mye av det Agricola og senere innsamlere beskriver som var gammelt, og hvor mye som var blandet med kristen tro. Ukkos egen plass blant gudene, øverst eller én blant flere, er fortsatt omdiskutert.
For å styre en tordensky over åkrene og la regnet falle på rett sted, spill Regn på åkeren.
Kilder.
- Mikael Agricola, forord til Dauidin Psaltari (1551)
- Elias Lönnrot, Kalevala (utgaven fra 1849)
- Wikipedia, "Ukko"