Hogbacks: de hus-formede gravsteinene til vikingene i England og Skottland
Hogbacks er buede, hus-formede gravsteiner laget i Nord-England og Sørvest-Skottland på 900- og 1000-tallet. Se steinsingelen, bjørnene i Brompton, de fem i Govan og hva som fortsatt diskuteres.
På noen kirkegårder i Nord-England og Sør-Skottland finnes det gravsteiner som ser ut som miniatyrhus: en lang kropp, buet på toppen, med utskårne singler på sidene og noen ganger et dyr i hver ende. Arkeologene kaller dem hogbacks, «svinerygg», og de forteller noe om hvordan nordboerne som slo seg ned der, gravla sine døde.
Form og dekor
Hogbacks er liggende monumenter, med buet topp og ofte utbuede sider. Mange har utskårne «singler» på begge sider av mønet, som på et tak. Brompton-typen har store dyr i endene. Typen som kalles «krigergrav», mer lik et hus, mangler dem. På Brompton-stykkene omfavner bjørner steinhellene, med flettverk som kommer ut av munnen deres.
Hvor de står
De er konsentrert i Yorkshire, Cumbria og Govan, og Yorkshire og Cumbria er sannsynlig opprinnelse for typen. Det finnes eksempler spredt fra Derbyshire til Sentral-Skottland, med enkeltfunn på øyene i nord. Irland har ett, i Castledermot, og Wales har ett, i Llanddewi Aberarth. Brompton, ved St Thomas-kirken i Northallerton, har den største samlingen. Seks ble flyttet til Durham i 1867, slik at fire hele og fragmenter ble igjen. Govan har fem hogbacks i kirkens museum, blant dem de fire største kjente, og ett er det eneste med dyr i begge ender. Andre bemerkelsesverdige stykker står på Inchcolm i Firth of Forth og i Heysham.
Hva de var til
Det er alminnelig akseptert at de var gravmarkører. Singlene, den buede formen og langhustypen tyder på stiliserte «hus» for de døde, knyttet til tanken om fest i Valhalls hall i norrøn religion. Hypotesen om at typen oppsto blant danskene som slo seg ned i Nord-England på 870-tallet, mangler fortsatt nok forskning til å bekreftes eller avkreftes. Ett forslag er at typen ble oppfunnet rundt 920.
Veien til Skottland
At de finnes i Skottland, forklares sannsynligvis av ruta mellom Forth og Clyde, som knyttet York og Dublin: de fleste skotske stedene ligger langs vannveier. Monumentene i Govan og Penrith er knyttet til lokale herskere som snakket kumbrisk, noe som viser hvordan den norrøne moten ble tatt i bruk av eliter med annen bakgrunn.
Kort sagt
Hogbacks er hus-formede gravsteiner laget mellom 900- og 1100-tallet i Nord-England og Sørvest-Skottland, med utskårne singler og dyr. De var gravmarkører, og opprinnelsen og betydningen er fortsatt til diskusjon.
Ord
Hogback beskriver den buede formen, som ryggen på en gris. Kumbrisk er det keltiske språket i kongeriket Strathclyde. Flettverk er mønsteret av kryssende bånd.
Hva som fortsatt er usikkert
Kilden vi har brukt, oppgir datoer som ikke stemmer overens, med både at moten tok slutt tidlig på 1000-tallet og at produksjonen varte inn på 1100-tallet. Vi vet heller ikke sikkert hvem som laget hogbacks, eller hva bildene av bjørner og dyr betydde.
For å fullføre mønsteret av steinsingler med riktig brikke kan du spille Steinsinglene.
Kilder.
- Corpus of Anglo-Saxon Stone Sculpture, bind VI
- Wikipedia, «Hogback (sculpture)»