MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Dokumentert historie

Påskekjerringer i Sverige: fra Blåkulla til barn med påskekort

I Sverige kler barn seg ut som hekser skjærtorsdag eller påskeaften. Se hva Nordiska museet sier om opphavet i troen på Blåkulla, og om skikken i dag.

2 min lesing
Illustrasjon av barn utkledd som påskekjerringer, med skaut, fargerike skjørt, malte kinn og kurver eller kaffekanner i hendene, som banker på døra til et rødt tretun i den smeltende snøen, med en kost lent mot veggen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I Sverige kler barn seg ut som hekser i påsken. Det er en glad skikk, med skaut og kurver i hendene, men opphavet er mye mørkere. Opplysningene nedenfor kommer fra Nordiska museet i Stockholm.

Skikken i dag

Ifølge museet er det en vanlig skikk over hele Sverige å kle seg ut som påskekjerring (påskkärring), og den foregår skjærtorsdag eller påskeaften. I Finland kler barna seg ut palmesøndag. Barna ønsker folk «God påske» med kort, i håp om å få søtsaker eller en liten mynt. Museet sier at dagens hekser er inspirert av heksene i det gamle bondesamfunnet, og at kurvene eller kaffekannene minner om heksenes salveholdere.

Opphavet i Blåkulla

Skikken, sier museet, viser opprinnelig til troen på at heksene reiste til det mytiske fjellet Blåkulla for å møte Djevelen før påske. Under hekseprosessene på 1600-tallet trodde man at heksene var særlig aktive før denne reisen. Teksten sier ingenting om kostekjerringer.

Når det begynte

De eldste skriftlige opptegnelsene om påskekjerringer er fra begynnelsen av 1800-tallet, men museet sier at tradisjonen trolig er eldre. I begynnelsen var det voksne som kledde seg ut for å etterligne og skremme folk. I dag tilhører skikken barna.

Kortene og kurvene

Kortene barna deler ut, har en påskehilsen, og til gjengjeld håper de på søtsaker eller en mynt. Museet påpeker at kurvene og kaffekannene barna bærer, minner om heksenes salvebeholdere, noe som viser hvordan en detalj fra den gamle troen overlevde som kostymetilbehør.

Fra frykt til lek

Endringen er stor. På 1600-tallet var troen på reisen til Blåkulla en del av den virkelige frykten som fulgte hekseprosessene. I dag er den samme skikkelsen et barn med skaut som banker på døra for å ønske god påske. Museet beskriver denne overgangen uten å oppgi en nøyaktig dato: Det sier bare at det først var voksne som kledde seg ut, og at praksisen i dag tilhører barna. Det nevner også at Finland har sin egen versjon, på palmesøndag.

Kort sagt

Den svenske påskekjerringa oppstod av en tro på en reise til Blåkulla og endte som en barnelek, med kort, søtsaker og mynter. Datoen er skjærtorsdag eller påskeaften, og skikken er nesten nasjonal.

Ord

Påskkärring er den «gamle kjerringa i påsken», som påskeheksa kalles på svensk. Blåkulla er det mytiske fjellet der heksene, ifølge troen, møtte Djevelen. En salve er en smørende masse.

Hva som fortsatt er usikkert

Museet sier at de eldste skriftlige opptegnelsene er fra begynnelsen av 1800-tallet, men at tradisjonen trolig er eldre, så startdatoen er usikker. Det forklarer heller ikke når skikken gikk fra voksne til barn. Teksten jeg leste, oppgir ikke museets konkrete kilder for denne skikken.

For å finne parene av kort til påskebarna, spill Påskekortene.


Kilder.

  • Nordiska museet, «Easter» (nordiskamuseet.se, avsnitt om tradisjoner og høytider)
  • Nordiska museet, beskrivelse av samlingene og dokumentasjonen av folkelige tradisjoner