MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Myter og guder · Myte eller legende

Fimbulvetr: den tre år lange vinteren uten sommer før Ragnarok

Før den norrøne verdens ende kommer tre vintrer på rad, uten sommer imellom. Se hva Snorre og den eldre Edda sier om Fimbulvetr, og hva forskerne diskuterer om året 536.

2 min lesing
Illustrasjon av en tømmergård nesten begravd av snø som kommer fra alle kanter, under en mørk himmel der sola ser blek og svak ut; en familie ser fra døra, og et enormt tre står imot vinden i bakgrunnen.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I norrøn mytologi kommer ikke verdens ende på én gang. Før Ragnarok varsler kildene en vinter som ikke tar slutt, og tekstene gir den et navn: Fimbulvetr. Det vi vet, kommer fra én passasje hos Snorre og to strofer i et dikt i Edda.

Vinteren Snorre beskriver

I Gylfaginning, kapittel 51, presenterer Snorre Ragnarok gjennom tegnene. Det første er en vinter som oversettelsen jeg brukte kaller «den fryktelige vinteren». I den driver snøen inn fra alle kanter, frosten er sterk, vindene er skarpe, og sola har ingen kraft. Snorre legger til at disse vintrene kommer tre på rad, uten sommer imellom. I den tiden, sier teksten, skal brødre drepe hverandre av grådighet. Etterpå sluker ulven sola, og det vil se ut for menneskene som en stor ulykke.

Hva diktet spør om

I Vafþrúðnismál kappes Odin med jotunen Vafþrúðnir om kunnskap. I strofe 44 spør han hvem som skal leve blant menneskene når «den mektige vinteren» kommer, på norrønt fimbulvetr. I strofe 45 svarer jotunen at Líf og Lífþrasir skal gjemme seg i Hoddmímirs skog og ha morgendogg som mat. En note i Bellows’ utgave minner om at tre vintrer følger på hverandre uten somre før den endelige undergangen, og at denne skogen trolig er treet Yggdrasil.

En virkelig vinter?

Noen forskere spør om bildet kom fra et minne om dårlig klima. Bo Gräslund og Neil Price undersøkte sommeren år 536 e.Kr. i en artikkel fra 2012. De stiller spørsmål ved den populære ideen om at en naturkatastrofe direkte forårsaket samfunnskollaps. Uten å ta stilling til årsaken til hendelsen hevder de at vitenskapen viser et klimafall som sammenfaller med arkeologiske tegn på forlatte bosetninger og forflyttede befolkninger i nord. De to forfatterne diskuterer også hvordan episoden kan ha påvirket skandinavisk diktning og skulptur. De hevder ikke at Fimbulvetr er minnet om det året.

Kort sagt

Fimbulvetr er vinteren som åpner den norrøne verdens ende: tre vintrer på rad, uten sommer, med snø fra alle kanter, svak sol og strid mellom slektninger. Snorre beskriver den på 1200-tallet, og diktet Vafþrúðnismál nevnte den allerede da det spurte hvem som ville overleve.

Ord

Ragnarok er gudenes og verdens undergang. Gylfaginning er første del av Snorres Edda. Vafþrúðnismál er diktet om visdomskampen mellom Odin og Vafþrúðnir. Líf og Lífþrasir er paret som overlever.

Hva som fortsatt er usikkert

Kildene sier ikke at myten oppstod av en virkelig hendelse. Koblingen til året 536 er en hypotese som forskerne selv diskuterer med forsiktighet. De to tekstene beskriver også vinteren ulikt: Snorre taler om tre vintrer på rad, mens diktets strofe bare taler om «den mektige vinteren». Ut fra disse kildene kan jeg ikke si om Snorre hentet detaljene fra diktet eller fra en annen tradisjon.

For å måke bort snøen som kommer fra fire kanter før den når huset, spill Snø fra fire sider.


Kilder.

  • Snorre Sturlason, Snorres Edda (Gylfaginning, kapittel 51)
  • Den eldre Edda, Vafþrúðnismál, strofe 44 og 45 (oversettelse av Henry Adams Bellows, 1936)
  • Bo Gräslund og Neil Price, "Twilight of the Gods? The 'dust veil event' of AD 536 in critical perspective", Antiquity 86 (332), 2012, s. 428-443