MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NOPTEN Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Ribe-hodeskallen: runer på en amulett mot en dverg, omkring år 725

Et stykke menneskeskalle med runer, funnet i Ribe i 1973, ser ut til å være en amulett mot en dverg som forårsaket sykdom. Se hva innskriften påkaller, hvem som leste den på nytt, og hva som fortsatt diskuteres.

2 min lesing
Illustrasjon av et fragment av skallebein med et lite hull, dekket av innskårne runer, som ligger på et trebord i en markedsbod; i bakgrunnen kjøpmenn og vekter for å veie sølv under en blek himmel.
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

I 1973 brakte en utgraving i Ribe i Danmark for dagen et stykke menneskebein med runer. Ribe var et av de første markedene til nordboerne, og gjenstanden er en av de eldste rune-tekstene i regionen. Runene ser ut til å danne en amulett, og lesningen av dem har endret seg flere ganger.

Gjenstanden

Det er et fragment fra toppen av en menneskeskalle, omkring 6 ganger 8,5 centimeter, med et hull laget med vilje. Dateringen er omkring 725. Runene hører til et overgangstrinn: De er fra det nyere alfabetet, yngre futhark, men beholder fortsatt to former fra det gamle, for H og M. Det ble funnet blant rester fra et markedssted, så det kan hende det aldri ble solgt eller brukt. Hullet viser ingen slitasje fra en snor, så gjenstanden ble kanskje ikke båret om halsen.

Hva innskriften sier

Ifølge lesningen som siteres mest, påkaller innskriften Ulfr, Óðinn og Hó-Týr, «Høy-Tyr». Ordet hiálp, «hjelp», forekommer, og teksten ser ut til å beskytte den som bærer gjenstanden mot en dverg og en dvergkvinne som heter Bóur. Dverger ble sett på som årsak til sykdom, og det finnes lignende amuletter, som Near Fakenham-platen, Kvinneby-amuletten og en angelsaksisk formel som kalles «Mot en dverg».

En lesning som endrer seg

Marie Stoklund publiserte en studie av runene i 1996, og senere lesninger har revidert flere tegn. Jackie Nordström undersøkte runene på nytt med et digitalt mikroskop og reviderte flere tegn. I en artikkel i tidsskriftet ANF leser hun ordene burin og dvärg, «dverg», og foreslår at teksten er en slags bjargrúnar, «beskyttelsesruner», som de som beskrives i diktet Sigrdrífumál, med paralleller i de angelsaksiske wið dweorh-formlene.

Hvorfor en hodeskalle?

Beinet er menneskelig, noe som gjør gjenstanden uvanlig. Kildene jeg leste, forklarer ikke hvorfor et stykke hodeskalle ble valgt, og denne tausheten er en av grunnene til at gjenstanden fortsatt studeres.

Kort sagt

Ribe-hodeskallen er et bein med runer som påkaller Odin, Tyr og en viss Ulfr for å beskytte mot en dverg, og som kanskje aldri ble brukt. Innskriften leses litt ulikt av hver forsker.

Ord

Yngre futhark er runealfabetet med 16 tegn som ble brukt i vikingtiden. En amulett er en beskyttende gjenstand. Bjargrúnar er «hjelperuner» på norrønt.

Hva som fortsatt er usikkert

Deler av lesningen er omstridt, som dvergens navn og om det er en dvergkvinne, og dateringen til 725 kommer fra ett enkelt anslag. Det er også usikkert om hullet var ment for å henge opp gjenstanden, og det uslitte hullet tyder på at det ikke var det. Det diskuteres også om teksten handler om en sykdom, og dette punktet avhenger av lesningen.

For å stoppe dvergene før de når markedsbodene, spill Dvergene på markedet.


Kilder.

  • Ribe-hodeskallefragmentet, funnet ved en utgraving i Ribe i Danmark i 1973 og datert til omkring 725
  • Jackie Nordström, «Dvärgen på Ribekraniet», tidsskriftet ANF, bd. 136
  • Marie Stoklund, studie av Ribe-runene (1996)