MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Saga eller middelalderkilde

Hólmgangen: duellen på oksehuden, de tre skjoldene og forbudet i 1006

Hólmgangen var den regulerte duellen i de norrøne sagaene: en oksehud på bakken, tre kanter rundt, tre skjold hver og kamp til første blod. Se reglene ifølge Wikipedia og Kormáks saga, hva vinneren fikk og hvorfor Island forbød duellen i 1006.

1 min lesing
Illustrasjon av to menn med skjold og sverd som står mot hverandre på en oksehud spent ut på bakken på en slette, med hasselstaver i hjørnene og linjer risset rundt, mens en liten folkemengde ser på i stillhet fra en bakketopp.
Illustrasjon generert av KI

Når to nordboere var uenige og det ikke var mulig å komme til et forlik, kunne de avgjøre saken med en duell. Hólmgangen hadde regler, og sagaene forteller om flere av dem.

Banen

Ifølge Wikipedia ble hólmgangen utkjempet på en oksehud eller en kappe på omtrent 3 meter på hver side, festet til bakken med staker som bare ble brukt til dette. Rundt huden ble det risset tre kanter, hver omtrent en fot (0,30 m) fra den neste. Hasselstaver markerte de ytre hjørnene. Kormáks saga antyder at en okse kunne ofres på forhånd, med huden utspent over kampplassen. Wikipedia sier at man ikke vet hvordan stakene ble satt.

Reglene

  • Kjemperne måtte holde seg innenfor kantene. Å gå utenfor betydde tap, og å flykte var feighet.
  • Hver kunne bruke et bestemt antall skjold, vanligvis tre. Motstanderens slag kunne knuse et skjold.
  • Den utfordrede slo først. Deretter slo de på skift.
  • Kampen sluttet vanligvis ved første blod. Vinneren fikk tre merker sølv, med mindre striden gjaldt en bestemt eiendel.
  • Den ble utkjempet 3 til 7 dager etter utfordringen.
  • Hvis den utfordrede ikke møtte opp, ble utfordreren regnet for å ha rett. Hvis utfordreren ikke møtte opp, var han en niðingr, en mann uten ære, og kunne bli dømt til fredløshet.
  • Like mange kunne kjempe på hver side, ikke bare én mot én.

De eldre duellene

I de tidlige duellene sluttet kampen ved at en av kjemperne døde eller ikke kunne fortsette. Å drepe motstanderen var ikke drap og førte ikke til fredløshet eller mannebot. I Norge kunne vinneren, ifølge Egils saga sitert i Wikipedia, kreve alt taperen eide.

Tekstene

Wikipedia siterer Kormáks saga, som beskriver huden, stakene, kantene og hasselstavene, og Egils saga, som gir reglene for utfordringen og vinnerens rettigheter. Den nevner også Västgötalagen, et fragment fra 1200-tallet av den vestgotiske loven, med bestemmelser om hólmgang eller einvígi, rettergang ved tvekamp.

Slutten på hólmgangen

Island forbød hólmgang i 1006, i stor grad på grunn av duellen mellom Gunnlaugr ormstunga og Hrafn Önundarson. Norge forbød den i 1014.

To land, åtte år

Island forbød hólmgangen i 1006 og Norge i 1014, åtte år senere. Reglene var kjent på forhånd av begge parter, og det var disse reglene som ble forbudt.

Kort sagt

Hólmgangen viser et samfunn med lov, men uten sterke domstoler: to personer, en hud, tre skjold og regler alle kjente. Etter hvert førte dødsfallene duellen forårsaket, til forbud.

Vil du trene oppmerksomheten med skjoldene og kantene på huden, spill Forsvar huden.


Kilder.

  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Holmgang», med reglene fra Kormáks saga, Egils saga, fragmentet fra Västgötalagen og forbudet
  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Gunnlaugr ormstunga», sitert for duellen med Hrafn Önundarson
hólmgangholmgangduellkormáks sagaegils sagagunnlaugr ormstunganorrøn rettislendingesagaer