MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Olof Skötkonung: svenskekongen som preget de første myntene og ble døpt i fire versjoner

Olof Skötkonung (ca. 995 til 1022) var den første svenske kongen som preget mynter. Se hva vi vet om tilnavnet, myntene fra Sigtuna, dåpen fortalt på fire måter og talen til Thorgny.

2 min lesing
Illustrasjon av en konge med enkel krone og rød kappe som står på en ås i Uppsala, med en forsamling menn rundt, og en stor sølvmynt med byste i forgrunnen.
Illustrasjon generert av KI

Olof Skötkonung styrte Sverige fra omkring 995 til 1022 og etterfulgte faren, Erik den seirende. Han ble født omkring 980. Han er den første svenske kongen som vi kjenner mynter fra. Mesteparten av det som fortelles om ham, hviler på Adam av Bremen og Snorre Sturlason, som skrev omkring to århundrer senere, og forskere stiller spørsmål ved begge.

Tilnavnet

Skötkonung er omdiskutert. Lund og Sawyer leser det som «skattekonge», noe som ville gjøre Svend Tveskjegg til hans overherre, men Bagge sier at forholdet mellom dem er ukjent. Andre foreslåtte opphav er det svenske ordet skatt («skatter» eller «skatt»), myntene hans eller en seremoni for overtakelse av jord. I de islandske kildene heter han Óláfr sœnski, «Olav svensken», for å skille ham fra de norske kongene som het Olav.

Myntene fra Sigtuna

Olof er den første svenske kongen vi vet preget mynter, og noen hundre er bevart. De ble preget i Sigtuna i Uppland og bruker det latinske rex (OLUF REX, OLAF REX). De første lyder «konge i Sigtuna», og de senere «kongen av svearne». Myntene etterligner engelske pennies i type og stil. Sønnen Anund Jakob preget også mynter, og deretter stoppet skikken til Knut Eriksson mot slutten av 1100-tallet.

Dåpen, fortalt på fire måter

Kildene avviker. Vestgötalagens krønike fra omkring 1240 sier at han ble døpt i Husaby i Västergötland av misjonæren Sigfrid. Et dokument fra 1008 sier at en biskop sendt av erkebiskop Bruno av Querfurt døpte kongen blant «Suigi», selv om det er omdiskutert om «Suigi» er det samme som svearne. Adam av Bremen, omkring 1075, priser Olof som en god kristen, sier at han tenkte å rive tempelet i Uppsala og ga det opp fordi mange svensker fortsatt var hedninger, og snakker om et bispedømme i Västergötland, med Thurgot som første biskop i Skara. Sigfrid-legenden fra 1200-tallet forteller om en engelsk erkebiskop som døpte ham og familien, og kan være skrevet for å begrunne bispedømmet Växjö omkring 1170. Myntene, ifølge Hellström, tyder på at han allerede var kristen da han overtok tronen.

Talen til Thorgny

Ifølge Heimskringla dro Ragnvald Ulfsson og norske sendebud i 1018 til tinget i Uppsala for å foreslå fred og ekteskap mellom Olofs datter Ingegerd og kong Olav II av Norge. Olof ble sint og truet med å forvise Ragnvald. Thorgny, lovsigemannen og Ragnvalds fosterfar, holdt en tale der han advarte om at folket ville ha fred. Olof ga etter for øyeblikket. Han giftet bort Ingegerd til Jaroslav den vise, og Astrid dro til Olav II omkring 1019.

Barna og døden

Med Edla fikk Olof Emund den gamle, Astrid og Holmfrid. Med Estrid av abodritterne fikk han Anund Jakob, som etterfulgte ham, og Ingegerd. Snorres kronologi legger en naturlig død til vinteren 1021 til 1022. Adam av Bremen legger den nær 1035, noe Wikipedia selv kaller helt sikkert for sent.

Kort sagt

Olof er kjent for mynter, et omdiskutert tilnavn og en dåp fortalt på fire måter. Det som er solid, er myntene fra Sigtuna. Resten hviler på tekster skrevet senere.

Vil du prege myntene fra Sigtuna i rett øyeblikk, kan du spille Myntene fra Sigtuna.


Kilder.

  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Olof Skötkonung», som oppsummerer Adam av Bremen, Snorres Heimskringla og andre kilder
  • Adam av Bremen, Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum (omkring 1075)
  • Snorre Sturlason, Heimskringla (omkring 1230)
olof skötkonungsigtunamynterdåpthorgnyuppsalavikingtidens sverige