MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Vikingtid · Dokumentert historie

Reykjavík 871±2: langhuset under byen og asken som daterer landnåmet

I en kjeller midt i Reykjavík ligger restene av en hall fra landnåmstiden under et lag med aske. Se hva utgravingen fant, hvordan dateringen ble beregnet og hva den ikke beviser.

2 min lesing
Illustrasjon i snitt av en moderne kjeller av glass og betong med en stor torvhall fra vikingtiden bevart på gulvet, en steinarne i midten, trebenker og et mørkt bånd av aske i bakken, med besøkende som ser ned fra gangbroer.
Illustrasjon generert av KI

I Aðalstræti 16, midt i Reykjavík, ligger det en hotellkjeller der man kan gå rundt en torvhall fra landnåmstiden. Det er utstillingen som heter Reykjavik 871±2. Navnet er en dato, og datoen kommer fra et lag med aske, ikke fra en tekst. Denne teksten samler det som ble funnet, hvordan det ble datert og hva det betyr for de første islendingene.

Utgravingen

Forberedende grøfter ble gravd høsten 2000, og Det islandske instituttet for arkeologi begynte å grave i januar 2001. Stedet ligger i hjørnet mellom Aðalstræti og Suðurgata, og utstillingen drives i dag av Reykjavík bymuseum.

Det som kom fram

Restene er av en hall fra landnåmstiden, bebodd omtrent fra 930 til 1000. Veggene var av torv, med litt stein i bunnen, og taket var også av torv, båret av to stolper. I midten lå en av de største arnene som noen gang er funnet på Island. Gulvet var av tråkket jord, og i vest var det en benk eller plattform av tre, trolig soveplassen til beboerne. Nord for hallen kom det fram deler av en torvvegg, bygget før askelaget falt.

Asken som daterer

Et lag med vulkansk aske, fra et utbrudd i Torfajökull-området, rundt 400 kilometer mot øst, dekker stedet. Laget ble datert til 871, med to års margin til hver side, ved hjelp av islag boret opp fra Grønlands innlandsis, der den samme asken også falt. Det er herfra utstillingens navn kommer.

Hva dateringen betyr

Torvveggen er eldre enn asken, noe som tyder på at noen allerede bodde der før 871 eller omtrent da. Hallen er derimot yngre, fra omtrent 930 til 1000. Landnámabók, skrevet på 1100-tallet, sier at den første landnåmsmannen, Ingólfr Arnarson, slo seg ned på dette stedet. Funnene stemmer med tekstene og med tiden de legger landnåmet til, men arkeologien kan ikke si hva de som bodde der, het.

Utstillingen

Hallen ble bevart på opprinnelig sted, i en kjeller under et hotell. De besøkende går rundt den og ser opplysninger, multimediabord, et rekonstruksjonsvindu, berøringsskjermer, glassmontre med funn og et område for barn med kopier av leker og spill fra vikingtiden.

Kort sagt

I Reykjavík ble en torvhall fra landnåmstiden funnet under et askelag datert til 871, med to års margin. Den eldste veggen er eldre enn asken. Tekstene sier at Ingólfr slo seg ned der, men funnene bekrefter ikke navnet.

Ord

Tefra er vulkansk aske. Torv er jord med røtter som brukes til å bygge vegger og tak. Landnámabók er boka om landnåmsmennene på Island.

Hva som fortsatt er usikkert

Nettsiden jeg leste, oppgir ikke målene på hallen. Arkeologien identifiserer ikke beboerne. Koblingen til Ingólfr er en lesning av Landnámabók, skrevet flere hundre år senere, og ikke et bevis.

For å sikte funnene fra hallen, spill Sikten med funn.


Kilder.

  • Wikipedia på engelsk, artikkelen «The Settlement Exhibition», om utgravingen i Aðalstræti 16 og utstillingen (Reykjavík bymuseum)
  • Landnámabók, boka om landnåmsmennene, i avsnittet om Ingólfr Arnarson
reykjavík 871±2aðalstrætilanghustefralandnámabókingólfr arnarsonarkeologi