MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Eventyr og folketro · Dokumentert historie

Sankthans og jonsok: Norges midtsommernatt med bål

Natten til 23. juni er sankthansaften i Norge. Se hva kildene sier om bålene, helligdagen som ble avskaffet i 1770 og urtene, og hva som bare er antakelser om hedensk opprinnelse.

1 min lesing
Illustrasjon av et enormt bål tent ved en fjord en lys sommernatt, med folk rundt, blomster plukket i en kurv og båter på vannet under en himmel som fortsatt er blå.
Illustrasjon generert av KI

Natten til 23. juni fylles norske strender av bål. Det er sankthans, også kalt jonsok. Mange tror at festen går rett tilbake til vikingtiden, men de skriftlige kildene forteller en ganske annen historie.

En kristen fest

Ifølge Herleik Baklid, professor i kulturhistorie, sitert av ScienceNorway, var 23. juni en kristen fest til ære for døperen Johannes, derav «sankthansaften». I katolske Norge hadde helgenene stor betydning. Den evangelisk-lutherske kirke, i dag den største, har ingen helgener.

De gamle lovene

Frostatingsloven påla bøndene å drikke øl på jonsok og forbød arbeid. Jon Raudes kristenrett fra 1270 satte en «ikke-helligdag» fra klokken tre dagen før, med faste og arbeidsforbud. Festen opphørte som offentlig fridag i 1770, under Johann Friedrich Struensee, legen som i praksis styrte Danmark. Struensee fjernet også tredje juledag, tredje påskedag og tredje pinsedag.

Bålene

Det eldste beviset på midtsommerbål kommer fra Jacobus de Voragine, en italiensk forfatter på 1200-tallet. Den eldste svenske kilden er en beretning fra 1550 av presten Olaus Magnus. I Norge finnes det historiske belegg for bål fra minst slutten av 1700-tallet, men tradisjonen er eldre. Ifølge Baklid ble ilden sett som vern mot det onde. Man trodde at hekser samlet seg på Brocken i Tyskland eller på Lyderhorn i Bergen. Slinningsbålen i Ålesund var over 47 meter i 2016 og var i mange år verdens høyeste midtsommerbål.

Urter og blomster

I lokale tradisjoner ble legeplanter plukket på sankthans, helst av en naken person. Det ble også sagt at sju slags blomster under puta ga en drøm om fremtidig ektemake. Pilegrimer besøker Røldal stavkirke, der et krusifiks antas å ha helbredende kraft, og hellige kilder ble regnet som sterkere denne natten. ScienceNorway sier at «ok» i jonsok kommer av «vake», altså nattevakt, en forklaring som artikkelen selv står for.

Hva som er antakelse

ScienceNorway-artikkelen tar ikke opp hedensk opprinnelse og hevder ingen førkristen rot. Tanken om at bålene kommer fra vikingene, er hyppig, men i kildene som er brukt her, er det eldste beviset på bålene kristent og middelaldersk. Skikker som heksene og urtene er folketro som er opptegnet senere, ikke bevist vikingtidsritualer.

Kort sagt

Sankthans er en kristen fest for Sankt Hans som endte opp knyttet til bål, urter og overtro. Det kildene støtter, er dette: en middelalderfest med egne lover, avskaffet som offentlig fridag i 1770, og en bålskikk som er belagt siden 1200-tallet.

Vil du tenne de riktige bålene og la de andre være slukket, kan du spille Heksene og bålet.


Kilder.

  • ScienceNorway (Universitetet i Sørøst-Norge), «Why do Scandinavians celebrate midsummer?», med professor Herleik Baklid
  • Jacobus de Voragine, Legenda aurea (1200-tallet), som den eldste kilden til sankthansbål
  • Olaus Magnus, beretning fra 1500-tallet om bål i Sverige
  • Frostatingsloven og Jon Raudes kristenrett (1270)
sankthansjonsoksankt hansmidtsommerbålnorsk folklore