Snæfríðr, Harald Hårfagres samiske hustru, og de tre årene kongen ikke forlot liket
Ifølge Heimskringla giftet kong Harald Hårfagre seg med Snæfríðr, datter av finnen (samen) Svási, og satt tre år ved liket hennes uten at det råtnet. Se historien og kildene.
I sagaene om Norges konger er Harald Hårfagre kongen som samler landet. Men en av de merkeligste historiene om ham har ingen kamp: den handler om en ung kvinne, en drikk og et lik som så ut til å sove.
Hvem hun var
Ifølge middelalderens tradisjon var Snæfríðr Svásadóttir (også Snjófríðr) en av Harald Hårfagres koner. Hun beskrives som en samisk kvinne, og sagaene gjør henne til stamfar for Harald Hardråde. Wikipedia påpeker at hun, ved siden av Ragnhild den mektige, er den eneste av Haralds koner som er nevnt utenfor Heimskringla.
Gjestebudet
Harald var på et julegilde på Tofti-gården i Gudbrandsdalen da en finsk (samisk) kjempe som het Svási, kom og innbød ham til hytta si. Der møtte kongen Svásis datter Snæfríðr, som skjenket ham en drikk. Harald ble overveldet av begjær og ville ta henne som medhustru, men Svási nektet, og de giftet seg.
Ekteskapet
Harald brukte all tiden sin sammen med Snæfríðr og forsømte riket. I løpet av tre års ekteskap fødte hun ham fire sønner: Sigurðr hrísi, Hálfdan háleggr, Guðrøðr ljómi og Rǫgnvaldr réttilbeini.
Døden og de tre årene
Snæfríðr døde plutselig, og Harald ble knust av sorg. Liket hennes ble lagt på stas og råtnet ikke og ble ikke blekt: hun så ut til å sove i fred. Harald satt tre år og gråt ved siden av henne i håp om at hun skulle komme tilbake til livet, mens folket led under at kongens plikter ble forsømt.
Slutten på illusjonen
En gammel mann som het Þorleifr den kloke, overtalte kongen til å forlate kammeret. Han argumenterte med at det var vanærende å la de døde ligge i klærne de døde i. Da tjenerne flyttet liket for å skifte klær, ble det blått og begynte å lukte. Før det kunne brennes på bålet, kravlet padder, slanger og øgler ut av det, og snart smuldret det til støv.
Etterpå
Wikipedia forteller at Harald konkluderte med at hun hadde vært en heks, ble rasende og forviste alle sønnene han hadde fått med henne. Fra da av var han fiendtlig mot trollmenn. Da Rǫgnvaldr fulgte morens vei, sendte Harald sin lojale sønn Eirik Blodøks for å drepe ham. Siden beskriver ikke Haralds bedring utover dette punktet.
Kildene
Hovedhistorien står i Heimskringla, i Haralds saga hins hárfagra, kapittel 25 og 26. Legenden finnes også i Ágrip. Orkneyinga saga nevner henne kort, og diktet Málshattakvæði spiller på henne. I Flateyjarbók handler første kapittel av Haralds þáttr hárfagra om henne og tilskriver Harald Snæfríðardrápa, et skaldedikt om henne. Wikipedia viser til Gro Steinsland, Fornnordisk religion (2007), om at hun er en av Haralds koner utenfor Heimskringla. Siden har ingen vitenskapelig drøfting av den samiske identiteten hennes, utover beskrivelsen.
Kort sagt
Snæfríðr er en av Harald Hårfagres koner, datter av Svási, beskrevet som same. Kongen falt for henne, giftet seg, fikk fire sønner og satt tre år ved liket hennes. Da liket ble flyttet, falt det fra hverandre med padder og slanger, og Harald mente hun var en heks. Det er en av de merkeligste historiene i Heimskringla, og kildene avviker i detaljer.
Vil du gjenta rekkefølgen på dyrene som kom ut av kroppen, spill Padde, slange og firfisle.
Kilder.
- Engelsk Wikipedia, artikkelen «Snæfríthr Svásadottir»
- Snorre Sturluson, Heimskringla, Haralds saga hins hárfagra, kapittel 25 og 26, sitert i Wikipedia
- Ágrip af Nóregskonungasögum, Orkneyinga saga, Málshattakvæði og Flateyjarbók (Haralds þáttr hárfagra), sitert i Wikipedia