MMXXVI Skandinaviske historier og spill NOPTENES Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Svein Asleifarson: orkneyingen som dro i viking to ganger i året

Svein Asleifarson er en av de livligste skikkelsene i Orknøyingenes saga: en gård på Gairsay, herjing om våren og høsten, og en død i Dublin omkring 1171. Se hva sagaen sier, og hvor mye av den som er tvilsomt.

2 min lesing
Illustrasjon av et langskip med mørkt skrog som ligger for anker ved en øy med grønne åser under en skyet himmel, med en mann i kappe i baugen og et stort hus av tømmer og torv i skråningen.
Illustrasjon generert av KI

Svein Asleifarson, på engelsk Sweyn Asleifsson, lever i sidene i Orknøyingenes saga, sagaen om jarlene på Orknøyene. Sagaen ble skrevet omkring 1200 av en ukjent islandsk skriver, og Sveins historie fyller omtrent en fjerdedel av den. Den tegner et bilde av herjeren som sagaen ser som typisk for tiden.

Et liv med to «viking»-turer

Sagaen kaller ham «den største mannen i Vesterlandene, i gamle dager eller nå». Han tilbrakte vinteren hjemme med fest og drikke. Om våren sådde han åkrene og dro så ut på det han kalte sin «vårviking», og kom tilbake etter midtsommer. Etter innhøstingen dro han ut igjen, på «høstvikingen». Togene gikk så langt sørover som til Scilly-øyene. Gården hans lå på Gairsay på Orknøyene.

Opphavet til hevnen

Ifølge Wikipedia, som gjengir sagaen, ble Svein født tidlig på 1100-tallet, og faren, Olaf Hrolfsson, ble drept av Olvir Rosta. Svein angrep senere Olvir og drepte bestemoren hans, og Olvir flyktet til Hebridene. Sagaen forteller også at Svein omkring 1134 drepte skjenkeren til jarl Paul i et basketak om et drikkespill og flyktet til Tiree, der Holdbodi Hundason ga ham ly.

Wales og Man

I 1140 inviterte Holdbodi Svein til å herje på kysten av Wales. De ble slått tilbake. Holdbodi trakk seg tilbake til Man og Svein til Lewis. Tidlig sommer 1141 dro Svein til Man for å slutte seg til Holdbodi igjen, men Holdbodi hadde alliert seg med den normannisk-walisiske herren Robert, som hadde slått dem året før, og angrep Svein. Det startet en feide.

Isle of May

I en av de mest kjente episodene ble Svein og mennene hans holdt tilbake av dårlig vær på Isle of May, plyndret klosteret og ble forfulgt av munkenes menn. De seilte til Edinburgh, der kong David I tok godt imot Svein og senere erstattet ofrenes tap med egne penger. Tidspunktet for plyndringen er ikke oppgitt i kildene jeg har brukt.

Dublin og døden

Omkring 1171 angrep Svein fra Orknøyene og inntok Dublin. Han gikk tilbake til skipene om natten, og innbyggerne gravde groper som mennene hans falt i dagen etter. Etter en hard kamp sier sagaen at Svein var den siste som falt. Hendelsene stemmer med at Haskulf Rognvaldson en kort stund tok Dublin tilbake, men omstendighetene er usikre, og de anglo-normanniske beretningene avviker. I de siste ordene sier han at han hører til livvakten til den hellige Rögnvald, noe forskere leser både som ironi og som oppriktighet.

Hva som er tvilsomt

Sagaen ble skrevet flere tiår senere og beskriver hendelser opptil tre århundrer tidligere, så nøyaktigheten er tvilsom. Identifiseringen av Svein med «John den rasende», en krigsherre nevnt av Giraldus Cambrensis, er bare en hypotese.

Kort sagt

Svein er herjeren med to «viking»-turer i året, godseier på Gairsay og helt i en saga skrevet etter hans død. Det vi vet, kommer derfra, og fakta bør leses med forsiktighet.

Vil du møte vindkastene på et hav ved Orknøyene, kan du spille Vinden for vårvikingen.


Kilder.

  • Orknøyingenes saga (skrevet omkring 1200 av en ukjent islandsk skriver)
  • Caithness.org, artikkel om Swein Asleifsson, med sitater fra sagaen
  • Engelsk Wikipedia, artikkelen «Sweyn Asleifsson», for årstall og episoder
svein asleifarsonsweyn asleifssonorknøyingenes sagaorknøyenegairsaydublinviking