Ymir: kjempen av is og gift som gudene laget verden av
Ymir er den første kjempen i de norrøne kildene. Se hva Snorres Edda, Vøluspå, Vafþrúðnismál og Grímnismál sier om fødselen og døden hans, og hva som bare er hypotese.
Før de norrøne gudene, før jord og hav, plasserer kildene en kjempe. Han heter Ymir, og han omtales også som Aurgelmir, Brimir og Bláinn. Diktene og Snorre Sturlason regner ham som stamfar til alle kjempene, jötnar. Denne teksten samler det som står skrevet om fødselen hans, døden hans og verden som kom ut av kroppen hans.
Hvor Ymir kommer fra
I diktene i den eldre Edda blir Ymir til av gift som dryppet fra de frosne elvene Élivágar ned i tomrommet Ginnungagap. Snorre forteller det annerledes i Gylfaginning: isen fra Niflheim møtte varmen fra Muspell, isen tinte, og dråpene fikk form som en mann, som fikk navnet Ymir. Det er den samme skikkelsen fortalt i to ulike tradisjoner.
Kua og kjempens slekt
Snorre legger til en ku, Audhumla, som ga Ymir melk. Hun slikket saltholdige isblokker, og av en av dem kom Búri. Búris sønn Borr giftet seg med jotunkvinnen Bestla, og sønnene deres var Odin, Vili og Vé. Ymir fikk også avkom: ifølge Vafþrúðnismál og Gylfaginning vokste det, mens han sov og svettet, en mann og en kvinne frem under armen hans, og av bena hans ble det født en kjempe med seks hoder.
Verden laget av en kropp
Odin og brødrene drepte Ymir. Blodet fosset ut og druknet nesten alle frostjotnene. Bare Bergelmir slapp unna, sammen med kona, i en båt, og de senere jotnene stammer fra ham. Så laget de tre verden av den falne kroppen. Ifølge Gylfaginning ble kjøttet til jorden, og blodet ble til havet og innsjøene. Beina ble til fjell, og tennene og jekslene ble til steiner og klipper. Hodeskallen ble himmelen, holdt oppe i de fire hjørnene av fire dverger: Norðri, Suðri, Austri og Vestri. Hjernen ble til skyer, og øyevippene dannet muren rundt Midgard. Gnistene fra Muspell ble satt på himmelen som lys.
Grímnismál gjentar tanken på en annen måte: jorden av kjøttet, havet av blodet, fjellene av beina, trærne av håret og himmelen av hodeskallen. Skaldediktingen bevarte den samme verdenen i kenninger. Himmelen kunne kalles «Ymirs gamle hodeskalle», og jorden «Ymirs kjøtt».
Hva som er hypotese
Forskere sammenligner Ymir med Tuisto, vesenet Tacitus beskriver i Germania, gjennom et navn som kanskje betyr «tvefold». Adams og Mallory peker også på at et urvesen som blir parterte for å skape kosmos, finnes i andre indoeuropeiske tradisjoner, som den vediske Purusha sukta. Dette er sammenligninger, og de norrøne kildene sier ingenting slikt.
Kort sagt
Ymir blir til av is og gift, lever av melken fra en ku og dør for hendene til Odin, Vili og Vé. Av kroppen hans kommer jorden, havet, fjellene og himmelen. Kildene avviker i detaljer: gift eller smeltet is, og rekkefølgen på kroppsdelene. Det alle bevarer, er tanken om at verden ble laget av en død kjempe.
Vil du gi hver del av Ymirs kropp tilbake til stedet i verden den hører til, kan du spille Hver del på sin plass.
Kilder.
- Snorre Sturlason, Snorres Edda (Gylfaginning, kapittel 5 til 8)
- Den eldre Edda: Vafþrúðnismál, Grímnismál og Vøluspå
- Snorre Sturlason, Snorres Edda (Skáldskaparmál, for kenningene om himmel og jord)
- Engelsk Wikipedia, artikkelen «Ymir», brukt til å kontrollere stedene og forskernes sammenligninger