Oseberg- og Gokstadskipene: to vikingskip gravlagt sammen med de døde
Funnet i graver i Norge i 1880 og 1904 er Gokstad- og Osebergskipet blant de best bevarte vikingfartøyene i verden.
To av de best bevarte vikingskipene i verden ble funnet i Norge, begge inne i graver. Gokstadskipet ble oppdaget i 1880 i Sandefjord, og Osebergskipet i 1904, nær Tønsberg. I dag står de i Vikingskipshuset i Oslo.
Gravlagt med ære
Vikinger med høy status ble noen ganger gravlagt inne i skip, dekket av en haug av jord. Den blålige leiren i grunnen i regionen beskyttet treverket i mer enn tusen år, og derfor overlevde båtene nesten hele.
Gokstadskipet er omtrent 23 meter langt og ble bygget av eik. Det hadde 16 årer på hver side og et seil, og kunne seile på åpent hav. I 1893 krysset en kopi, kalt Viking, Atlanterhavet til Chicago, til verdensutstillingen World’s Columbian Exposition.
Graven ble datert til omkring år 900. I den lå en mann, hvis identitet ikke er kjent, gravlagt med våpen, hester, hunder og andre gjenstander. Graven var allerede plyndret i gammel tid.
Skipet til de to kvinnene
Osebergskipet er litt mindre, omtrent 22 meter, og langt mer utsmykket: baugen og akterstevnen bærer utskjæringer av sammenslyngede dyr. På grunn av det lavere, mer delikate skroget ser forskere det som et fartøy som passet bedre for kystfarvann og seremonier enn for havkrysninger.
Analyse av årringene i treverket som ble brukt i graven, viste at gravleggingen fant sted i år 834. Selve skipet ble bygget omkring 820.
Inne lå restene av to kvinner. Den ene var omtrent 70 til 80 år gammel, den andre yngre, rundt 50. Det ble også funnet sleder, vogner, en vev, kjøkkenredskaper, ofrede dyr og fine tekstiler.
Hvem de var, er et åpent spørsmål. Mange forskere mener at en av dem hadde høy rang, kanskje en dronning eller en prestinne, men det finnes ingen bevis for navn eller rolle. Den populære tanken om at hun var en bestemt dronning, er ikke mer enn en hypotese.
Hva båtene lærer oss
Funnene viser avansert kunnskap om skipsbygging. Eikeplankene overlappet hverandre og var festet med jernnagler, noe som ga skroget letthet og fleksibilitet. For historikere hjelper disse fartøyene å forklare hvordan vikingene seilte så langt, fra Nord-Atlanteren til elvene i Øst-Europa.
Hvor du kan se skipene
Begge båtene er en del av samlingen i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, som også rommer Tuneskipet, et annet norsk funn, samt vogner, sleder og utskårne gjenstander av tre tatt ut av gravene. Trefunnene fra Oseberg, blant dem en stolpe med dyrehode og dekorerte sleder, er blant museets mest kjente gjenstander.
Funnene ble gravd ut på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og restaureringen av båtene tok flere års arbeid.
Vil du bygge et skrog selv, spill Osebergskroget.
Kilder.
- Vikingskipshuset, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, informasjon om Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet
- Bonde, N. og Christensen, A. E., dendrokronologisk datering av Osebergsgraven, *Antiquity* (1993)