Askeladden er den smarte yngste sønnen som løper gjennom dusinvis av norske eventyr. Han er som regel yngst av tre brødre, den som blir sittende i asken ved ovnen (derav navnet, «han som rører i asken») og som alle forakter, helt til han overvinner konger, jotner og troll. Det var folkloristen Peter Christen Asbjørnsen, sammen med Jørgen Moe, som satte ham i sentrum av samlingen Norske Folkeeventyr, utgitt fra 1841.

Hvem Asbjørnsen og Moe var

De to vennene reiste gjennom norske bygder og lyttet til og skrev ned muntlig fortalte historier, noen tiår etter at Norge ble skilt fra Danmark i 1814, da landet lette etter sin egen identitet. De skrev eventyrene om i en enkel stil nær talen, noe som påvirket skriftspråket. Eventyrene har ingen enkelt forfatter: de er muntlige tradisjoner som de to ordnet.

Konkurransen med trollet

I et av de best husket eventyrene møter Askeladden et troll i skogen, og de to bestemmer seg for å prøve kreftene. Trollet skryter av at det er så sterkt at det kan presse vann ut av en stein. Askeladden, som har en ost gjemt, klemmer osten og lar mysa renne, og trollet, lurt, tror at han virkelig klemte steinen.

Så kommer en spisekonkurranse. Askeladden legger en skinnpose under klærne og heller grøten oppi den, og later som han har spist den. Trollet vil etterligne ham, skjærer opp sin egen buk og får en ond ende. I flere versjoner tar gutten deretter trollets gull og sølv.

Hvorfor fortellingen virker

Sjarmen i eventyret ligger i omvendingen: den lille og fattige slår den store og mektige med intelligens, ikke med styrke. Troll i norske eventyr er som regel sterke og dumme, og heltens list fremstår som en dyd. Versjonene varierer med den som forteller, og trollets mørkere slutt er mildnet i mange moderne bearbeidelser.

Trollet før og etter bøkene

I norske eventyr bor trollene i fjellene og skogene og blir i flere fortellinger til stein når solen treffer dem. Bildet mange har av dem, med enorme neser og klumpete kropper, kommer i stor grad fra illustrasjonene til Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold i utgavene på slutten av 1800-tallet, som formet hvordan troll ser ut den dag i dag.

Eventyrene til Asbjørnsen og Moe er falt i det fri og kan leses i dag i mange utgaver og oversettelser, blant annet i versjoner digitalisert av Nasjonalbiblioteket.

Vil du prøve trikset med den skjulte posen, spill Askeladden og trollet.

Kilder.

• Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, *Norske Folkeeventyr* (1841–1844)