Loke er trickstergudens navn i norrøn mytologi, han som hjelper gudene og skader dem. Fortellingen om straffen hans har to deler, fortalt i ulike kilder: en fest der han håner alle, i diktet Lokasenna, og fangsten og straffen, i Snorres Edda av Snorre Sturlason. Begge ble skrevet på det kristne Island på 1200-tallet.

Ægirs fest

Lokasenna, «Lokes krangel», utspiller seg på en fest som Ægir, havets herre, holder for gudene. Prosainnledningen foran diktet forteller at Loke, sur over rosen en av tjenerne fikk, drepte ham, og at gudene drev ham ut med køller. Han kom tilbake, og Odin, som husket at de to hadde sverget blodsbrorskap, ga ham plass ved bordet. Mange forskere mener at innledningen ble lagt til etter diktet.

Selve diktet er en rekke hån. Loke vender seg mot hver gud og gudinne som er til stede, og kaster beskyldninger om feighet, utroskap og gamle skammer. Gudene svarer. Da Tor kommer og truer med å slå ham med hammeren, tier Loke. Før han går, spår han at Ægirs sal skal ødelegges av ild.

Laksen og nota

Straffen kommer hos Snorre, etter Balders død, der Loke hadde en sentral rolle. Gudene vil gripe ham. Loke flykter til fjells og bygger et hus med fire dører, så han kan se i alle retninger. På dagtid blir han til en laks og skjuler seg i et fossefall, Franangersfossen.

En kveld finner Loke opp et fiskenett og kaster det på ilden da han ser gudene nærme seg. Kvase, den klokeste av dem, bygger nettet opp igjen etter asken. Gudene drar det gjennom elva, og Loke hopper over. Tor, som venter ved elvemunningen, griper laksen i halen. Snorre sier at det er derfor halen på laksen er tynn.

Steinene, slangen og Sigyn

Gudene tar Loke med til en hule. De binder ham over tre steiner, og lenkene er innvollene til sønnen hans, Narve, som den andre sønnen, Vale, forvandlet til ulv, hadde revet i stykker. Innvollene blir til jern.

Skade, en gudinne hvis jotunfar var drept av gudene, henger en slange over ansiktet hans, så giften drypper. Kona til Loke, Sigyn, blir ved siden av ham og holder en skål for å fange dråpene. Når skålen er full, går hun bort for å tømme den, og i det øyeblikket faller giften i ansiktet på Loke. Han vrir seg så hardt at jorden skjelver. Slik, sier Snorre, forklares jordskjelv.

Loke blir liggende der, bundet, til Ragnarok. I Vøluspå ser völvaen ham også i lenker og snakker om en kvinne som ved siden av ham ikke gleder seg over situasjonen hans.

Skikkelsen Loke

Forskere diskuterer Lokes plass i den gamle norrøne religionen. Nesten alt vi vet om ham, kommer fra kristne tekster, og ingenting tyder på at han ble dyrket. Noen ser ham som en litterær skikkelse, skapt for å gi mytene humor og konflikt. Andre mener at kildene skjuler noe eldre.

Vil du holde Sigyns skål, spill Sigyns skål.

Kilder.

• *Lokasenna*, dikt i *Den eldre Edda* (håndskriftet Codex Regius, ca. 1270)
• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delen Gylfaginning (ca. 1220)
• *Vøluspå*, dikt i *Den eldre Edda* (håndskriftet Codex Regius, ca. 1270)