Da Ingolf Arnarsons skip nærmet seg Island, gjorde han det tradisjonen sier at høvdinger i hans tid gjorde: Han kastet stolpene fra høysetet sitt, öndvegissúlur, på sjøen og sverget å bosette seg der bølgene lot dem drive i land.

Hva kilden forteller

Landnámabók er en liste over Islands nybyggere, skrevet flere hundre år etter hendelsene og bevart i ulike versjoner. Den presenterer Ingolf som en norsk stormann som forlot Norge etter en strid som endte med drap, på Harald Hårfagres tid. Med seg hadde han Hjørleiv, som kilden kaller fosterbroren hans.

Nær kysten kastet Ingolf stolpene på sjøen. Han tilbrakte den første vinteren i sørøst på øya, og Hjørleiv ble drept av irske trell han hadde tatt med seg. Først senere, forteller teksten, fant Ingolfs trell stolpene i vest, og han slo seg ned i en bukt han kalte Reykjavik, «røykbukta», på grunn av dampen som steg opp av bakken.

Den tradisjonelle datoen er 874. Den er en konvensjon, ikke en eksakt opptegnelse.

Hva arkeologien viser

I 2001 avdekket utgravinger i Aðalstræti i det sentrale Reykjavik restene av en stor hall med ildsted. Et lag med vulkansk aske, som fagfolk knytter til et utbrudd rundt 877, dekker det eldste nivået. Det tyder på at noen bodde der på 870-tallet, noe som passer med tradisjonen.

Forskerne er uenige om stedet var en fast gård eller et sesongbosted, og ingen funn knytter hallen til Ingolf ved navn. Museet Landnámssýningin, bygget over ruinene, viser det som ble funnet.

En gest som gjentas i kildene

Å kaste stolpene på sjøen forekommer i mer enn én beretning om landnåmet. I Eyrbyggja saga gjør høvdingen Torolv Mostraskjegg det samme med stolper som bar bildet av Tor. Mange forskere ser derfor et litterært motiv her, en måte å si at stedet nybyggerne valgte, også var valgt av gudene.

Det gjør ikke Ingolfs fortelling falsk. Det betyr bare at den har nådd oss formet av folk som ville forklare hvor de islandske slektene kom fra.

Byen som ble igjen

Reykjavik er i dag Islands hovedstad, og en statue av Ingolf Arnarson står på en høyde i sentrum. Fortellingen om stolpene er det mest kjente bildet av øyas første bosetting, selv om det som er sikkert kjent, er mindre enn sagaen lover.

Seksti år med landnåm

Íslendingabók, «islendingenes bok», skrevet av Ari Torgilsson rundt 1130, sier at øya ble helt tatt i bruk på omtrent seksti år, og at Alltinget, den felles forsamlingen, ble stiftet på Tingvellir i 930. Ari nevner Ingolv som den første bosetteren. For middelalderens islendinger var det viktig å vite hvem som kom først, fordi slektene knyttet jorda og anseelsen sin til forfedrene.

Prøv å få stolpene i land i riktig bukt i spillet Ingolvs høysetestolper.

Kilder.

• Ukjent forfatter, *Landnámabók*, landnåmsboken (1100- til 1300-tallet, i flere versjoner)
• Ari Torgilsson, *Íslendingabók* (rundt 1130)
• Arkeologiske studier av Aðalstræti-feltet i Reykjavik