En skald reiser seg foran kongen og sier «Sifs hår» for å snakke om gull. For å snakke om et skip sier han «havets hest». Den som lytter, forstår, og gleden ligger i å forstå.

Hva en kenning er

En kenning er et uttrykk i to deler som navngir noe uten å bruke navnet. Skaldekunsten, framført ved nordiske og islandske hoff, er full av dem. Skaldene diktet i krevende versemål, med alliterasjon og faste regler, og kenningene ga variasjon og prestisje til verset.

Snorres lærebok

Rundt 1220 skrev islendingen Snorre Sturlason Snorres Edda for å lære den nye generasjonen å forstå og skrive slik diktning. Delen som heter Skáldskaparmál, «diktningens språk», lister opp kenninger og forteller historiene bak dem.

Noen eksempler

Ifølge Snorre kan gull kalles «Sifs hår», fordi Loke klippet av gudinnens hår og hun siden fikk hår av gull. Det kan også kalles «Ægirs ild», på grunn av et gudegilde som ble opplyst av metallet.

Poesien kan kalles «Odins mjød» eller «Kvases blod», med henvisning til myten om skaldemjøden. Slaget kan kalles «Odins storm». Et skip kan være en «havets hest», og en kriger kan være et «slagets tre».

Det finnes lignende kenninger i andre germanske språk. I det angelsaksiske diktet Beowulf kalles havet «hvalveien», på det gamle språket hronrād.

Mytologi skjult i språket

Mange kenninger gir bare mening for den som kjenner mytene. Derfor knytter Snorre dem til fortellingene om gudene: Publikum måtte vite hvem Sif var og hva Loke hadde gjort for å forstå ordet.

Det viser hvordan dikt også fungerte som hukommelse. Hvert uttrykk bar, som en liten merknad, med seg en hel fortelling.

En diktning som er vanskelig å oversette

Kenninger formerer seg når den ene ligger inni den andre, og resultatet kan være vanskelig selv for fagfolk. Derfor forklarer oversettelser vanligvis hva som er skjult.

Kenninger og synonymer

Skaldene hadde to virkemidler. Det ene var heiti, et enkelt poetisk ord i stedet for det vanlige, som et sjeldent navn på «skip». Det andre var kenningen, som satte sammen to ord. Jo mer raffinert dikteren var, desto flere ledd stablet han. En av de mest berømte, Egill Skallagrimsson, skal ifølge sagaen ha laget et dikt i England for å berge sitt eget hode foran kong Eirik Blodøks. I mange vers ble kongen kalt «ringbryter», fordi han delte ut gull.

Løs skaldenes gåter i spillet Kenning-gåter.

Kilder.

• Snorre Sturlason, *Snorres Edda*, delen *Skáldskaparmál* (rundt 1220)
• *Beowulf* (gammelengelsk dikt), for uttrykket «hvalveien»
• Studier av skaldekunst og kenninger