I mer enn fire århundrer holdt norrøne bønder sauer, kyr og geiter på Grønland. De bygde kirker av stein og hadde kontakt med Norge og Island. Så tar de skriftlige kildene slutt, og gårdene blir stående tomme.

Kolonien

De islandske sagaene sier at Eirik Raude kom til Grønland omkring 985, og at andre islendinger fulgte etter. Nordboerne slo seg ned i to områder, Østbygda, i sør, og Vestbygda, lenger nord. Anslagene for folketallet varierer, vanligvis mellom to og fem tusen på det meste.

De holdt dyr og jaktet på sel, reinsdyr og hvalross. Hvalrosstenner, elfenben, ble eksportert. Grønland hadde biskop og godtok i 1261 den norske kongen.

Den siste meldingen

Omkring 1350 ble presten Ívar Bárðarson sendt til Vestbygda og sa at han fant buskap som gikk løs, men ingen mennesker. Beretningen er bevart i senere kopier, og forskerne behandler den med forsiktighet.

Det nyeste dokumentet vi kjenner, er fra 1408, knyttet til et bryllup i kirka i Hvalsey, i Østbygda. Etter det finnes det ingen flere skriftlige meldinger. Ruinene i Hvalsey, med steinvegger, er blant de best bevarte fra tiden.

Hvorfor?

Forskerne har ikke ett enkelt svar. Blant hypotesene som diskuteres, er avkjøling av klimaet, i den såkalte lille istid, fallet i verdien av hvalrossbein i Europa, vanskeligheter med seilas, og press på jord og tømmer. Analyser av bein viser at nordboerne med tiden spiste mer og mer sel, noe som tyder på tilpasning.

Inuittene i Thulekulturen kom til området på 1200-tallet. Det er tegn på kontakt, og forskerne diskuterer om kontakten hjalp eller hindret nordboerne. Noen kan ha flyttet til Island eller andre steder, og bøndene som ble igjen, kan ha dødd ut litt etter litt. Ingenting av dette er avgjort.

Letingen

I 1721 dro den dansk-norske misjonæren Hans Egede til Grønland i den tro at det fortsatt levde nordboere der. Han fant inuitter og ruiner.

I dag viser arkeologien et folk som tilpasset seg lenge til et hardt sted. Det er en historie uten skurk og uten kjent slutt.

Hva ruinene forteller

Brattahlíð, Eiriks gård, og Garðar, biskopens sete, er blant de mest studerte stedene. I Garðar står ruinene av en katedral igjen. I Herjolfsnes fant utgravinger i 1921 graver med ullklær bevart av den frosne jorda, i stil med europeisk mote i senmiddelalderen. Disse funnene viser at grønlenderne fulgte moten på kontinentet, selv om de bodde langt unna, og at de tok vare på sine døde som i ethvert europeisk sogn. Nyere utgravinger fortsetter å revidere bildet, og hvert nytt funn endrer litt på spørsmålet om hvorfor gårdene ble stående tomme.

For å prøve å krysse fjorden ved å hoppe fra isflak til isflak, spill Over fjorden.

Kilder.

• *Grønlendingenes saga* og *Eirik den raudes saga* (1200-tallet), om grunnleggelsen av kolonien
• Ívar Bárðarson, *Beskrivelse av Grønland* (1300-tallet, bevart i senere kopier)
• Arkeologiske og isotopstudier av de norrøne bosetningene på Grønland