Historien om Rus, middelalderstaten med Kiev som sentrum, begynner ifølge tradisjonen med en invitasjon. Teksten som forteller den, er Fortellingen om de svunne år, også kalt Nestorkrøniken, satt sammen i Kiev omkring 1113, flere hundre år etter hendelsene. Derfor diskuterer historikerne hvor langt den kan stoles på.

Kallet til væringene

Krøniken sier at væringer fra den andre siden av havet i 859 krevde skatt av flere stammer, blant dem slavere og finsk-talende folk. I 862 drev stammene dem ut, men begynte snart å krangle seg imellom. Lei av det, sier teksten, kom de til at de burde søke en fyrste som kunne styre dem etter loven. De dro til væringene, kalt Rus, og sa: «Landet vårt er stort og rikt, men det er ingen orden i det. Kom og hersk og styr over oss.»

Tre brødre sa ja, med slektninger og følge. Rurik slo seg ned i Ladoga, og senere Novgorod, Sineus i Beloozero og Truvor i Izborsk. De to siste skal ha dødd kort tid etter, og Rurik satt med alt.

Fra Novgorod til Kiev

Rurik døde omkring 879, ifølge krøniken, og etterlot sønnen Igor, ennå et barn, under formynderskap av en slektning som het Oleg. Oleg dro sørover, inntok Smolensk og kom i 882 til Kiev. Krøniken forteller at han drepte byens to høvdinger, Askold og Dir, med list, og gjorde Kiev til hovedstaden sin.

Senere angrep Oleg Konstantinopel i 907, ifølge krøniken, og historien har en kjent detalj: Han skal ha satt skipene sine på hjul og seilt over land. Historikerne tviler på denne passasjen. Avtalen fra 911 med bysantinerne regnes derimot som mer solid: Navnene på sendebudene fra Rus som står i den, er for det meste skandinaviske, som Karl, Ingjald og Farlof.

Hva arkeologien viser

Utgravinger i Staraja Ladoga, nær Ladogasjøen, avslørte gjenstander i skandinavisk stil fra midten av 700-tallet, ved siden av slaviske og finske materialer, noe som viser et handelssenter med mange folk. I Rurikovo Gorodisjtsje, nær Novgorod, og i Gnezdovo, nær Smolensk, finnes norrøne graver og gjenstander. Det bekrefter at skandinaver ferdedes og bodde i regionen.

Men arkeologien beviser ikke at Rurik fantes. Noen historikere ser ham som en historisk skikkelse, andre som en sagnskikkelse skapt for å gi et dynasti adel. Denne diskusjonen er en del av den såkalte normannerdebatten, som setter dem som vektlegger skandinavenes rolle opp mot dem som vektlegger lokale folks.

Navnet Rus

Opprinnelsen til navnet Rus diskuteres også. En mye sitert hypotese knytter det til et gammelnorsk ord i slekt med «roere» og til det finske ordet Ruotsi, som fortsatt betyr Sverige. Det er ikke en enstemmig forklaring.

Det som ser klart ut, er at Rus oppsto av en blanding av folk, og at skandinavene var én del av den, ikke den eneste.

For å hjelpe Ruriks båt opp elva ved å ro vekselvis, spill Rurik sine årer.

Kilder.

• *Nestorkrøniken* (*Povest' vremennykh let*, «Fortellingen om de svunne år», satt sammen i Kiev omkring 1113)
• Arkeologiske studier av Staraja Ladoga, Rurikovo Gorodisjtsje og Gnezdovo
• Studier av opprinnelsen til navnet Rus og debatten om skandinavisk tilstedeværelse i Øst-Europa