2026  ·  MMXXVI Skandinaviske historier og eventyr NorskPortuguêsEnglish Abonner

Boreal Saga Play

by The Boreal Times · Duna Press-utgaver
Sagaer og konger · Saga eller middelalderkilde

Fridtjov og skipet Ellide: sagaen om den unge mannen som møtte en storm laget av hekser

*Friðþjófs saga*, skrevet på Island på 1300-tallet, forteller om en ung mann uten kongelig rang, en kongsdatter og en magisk storm. Se hva sagaen sier og hvordan den nådde 1800-tallet.

2 min lesing
Illustrasjon av et høystavnet vikingskip som kjemper mot kjempebølger under en svart himmel kløvd av lyn, med en ung mann ved styreåra og roere som bøyer seg over årene og, i skyene over, to kvinnesiluetter med utslått hår
Illustrasjon generert av kunstig intelligens

Friðþjófs saga ins frœkna, «sagaen om Fridtjov den frøkne», er en islandsk fortelling fra 1300-tallet. Den hører til gruppa fornaldarsagaer, som utspiller seg i Skandinavia, før landnåmet på Island, og blander helter, kjærlighet og magi. Ikke alt i den er seint påfunn, men historikerne behandler den ikke som en krønike.

To unge og et forbud

Sagaen begynner i Norge, i Sogn. Fridtjov er sønn av en rik mann, men ikke av en konge. Han vokser opp ved siden av unge Ingebjørg, datter av kong Bele, og de to blir forelsket. Når faren til Ingebjørg dør, styrer brødrene hennes, Helge og Halvdan, og de nekter ekteskapet fordi Fridtjov etter deres mening ikke har høy nok stand. Ingebjørg blir til slutt lovet bort til en eldre konge, Ring.

Blant eiendelene i Fridtjovs slekt er en verdifull ring og skipet Ellide, beskrevet som et av de beste i sin tid. Mange lesere peker på skipet som den mest levende skikkelsen i fortellingen, fordi sagaen behandler det nesten som en person.

Stormen

Ingebjørgs brødre bestemmer seg for å bli kvitt Fridtjov. De sender ham til Orknøyene, under påskudd av å kreve inn en gjeld, og leier to trollkvinner, Heid og Hamgløme, til å reise en storm mot ham. Sagaen beskriver det rasende havet, de svært høye bølgene og mannskapet i fare. Fridtjov beholder kontrollen over skipet og oppmuntrer mennene. Ifølge teksten tåler Ellide sjøen, og stormen løser seg til slutt opp. Trollkvinnene blir siden drept av Fridtjov og følgesvennene hans.

Denne passasjen viser godt smaken i de seine sagaene. Det er magi, men fokuset ligger fortsatt på heltens mot og skipets kvalitet. Forskere ser i scenen et bilde av livet til et folk som var avhengig av havet.

Landflyktighet og berømmelse

Senere blir Fridtjov anklaget for å ha brent et tempel og blir erklært fredløs. Han lever som viking en tid, og kommer til slutt, i forkledning, til kong Rings hoff. Sagaen ender med at han gifter seg med Ingebjørg etter kongens død.

Fortellingen fikk nytt liv i 1825, da den svenske dikteren Esaias Tegnér gjorde den om til et langt dikt, Frithiofs saga. Verket ble oversatt mange ganger, blant annet til engelsk og tysk, og bidro til å spre det romantiske bildet av vikingen på 1800-tallet. Det er verdt å huske at Tegnérs versjon er en gjenskaping, og at mange detaljer folk kjenner, kommer derfra og ikke fra middelalderhåndskriftet.

Det er også verdt å huske at sagaen finnes i flere versjoner og håndskrifter, og at detaljene varierer fra den ene til den andre. Navnet Ellide skrives for eksempel på ulike måter, og noen episoder står bare i enkelte avskrifter. Dette er vanlig i middelalderverk, som ble kopiert for hånd og endret seg etter hvem som kopierte dem.

For å krysse det rasende havet med Ellide og styre unna bølgene og hindringene, spill Ellide i stormen.


Kilder.

  • Ukjent forfatter, *Friðþjófs saga ins frœkna* (islandsk saga, 1300-tallet)
  • Esaias Tegnér, *Frithiofs saga* (dikt i tjuefire sanger, Stockholm, 1825)
  • Rudolf Simek og Hermann Pálsson, *Lexikon der altnordischen Literatur* (Kröner, 1987, oppslag om sagaen)