Alvíssmál: dvergen som ville gifte seg med Tors datter og tapte for sola
I diktet *Alvíssmál* holder Tor en dverg fast med spørsmål til dagslyset kommer inn i hallen. Se hva teksten sier og hvorfor den interesserer språkforskere.
Alvíssmál, «Alvísses ord», er et kort dikt i Eldre Edda, bevart i Codex Regius. Det handler om et møte mellom Tor og en dverg som heter Alvíss, et navn som betyr «allvis». Nesten alt i diktet er dialog, og det som skiller seg ut, er måten Tor avgjør utfallet på: ikke med makt, men med samtale.
Hva diktet forteller
Alvíss kommer til en hall og sier at han har kommet for å hente bruden som er lovet ham, Tors datter, som heter Trud. Han sier at gudene ga ham løftet mens Tor var borte. Tor kommer tilbake og bemerker ved synet av ham at dvergen har et merkelig ansikt, med blek nese, som en som har tilbrakt nettene blant de døde, og at han ser ut til å ha noe av en jotun i seg. Replikken er en av de mest husket i diktet.
Tor setter en betingelse: hvis dvergen er så vis som han sier, kan han få bruden. For å prøve ham spør han om navnene på tretten ting, blant dem jorda, himmelen, månen, sola, skyene, vinden, havet, ilden, skogen, natten, kornet og ølet. Til hvert spørsmål svarer Alvíss med navnene som hver gruppe vesener gir dem: menneskene, gudene, jotnene, alvene og dvergene, blant andre.
Samtalens slutt
Diktet ender med et slag. Tor sier at han aldri har funnet så mye gammel kunnskap i ett bryst, men at dvergen er lurt: han står i hallen fordi Tor holdt ham i prat, og dagen skinner allerede inne. Teksten beskriver ikke hva som skjer etterpå. Lesere forstår vanligvis at dvergen taper, fordi dvergene i norrøn tradisjon unngår sollys, og noen kilder omtaler dem som skapninger som blir til stein ved daggry. Selve diktet forteller imidlertid ikke om denne forvandlingen.
Hvorfor diktet er viktig
Forskerne interesserer seg for Alvíssmál av en praktisk grunn: det bevarer en liste over poetiske synonymer, og mange av dem er ord som dukker opp i andre dikt og knapt ville vært forstått uten hjelp fra teksten. Med andre ord fungerer diktet som en slags ordbok på vers, nyttig for alle som leser skaldediktning.
Det er også et spørsmål om datering og hensikt. Noen forskere mener at diktet er relativt sent, og at det kan leses som en parodi på sjangeren visdomskamp, slik som den i diktet om Vafthrudne. Andre foretrekker å se det som et alvorlig stykke som gjengir skaldenes kunnskap. Kildene gir ikke noe endelig svar.
Lærdommen diktet gir, er kjent i mange kulturer: den som prater uten å se mot vinduet, kan miste det han ønsket mest. Tor, som i andre fortellinger vinner med hammeren, vinner her med tålmodighet.
For å stable, i nøyaktig riktig øyeblikk, ett spørsmål oppå det andre til sola står opp, spill Tors spørsmål.
Kilder.
- *Alvíssmál*, i *Eldre Edda* (Codex Regius, ca. 1270)
- Carolyne Larrington (overs.), *The Poetic Edda* (Oxford University Press, 1996)
- John Lindow, *Handbook of Norse Mythology* (ABC-CLIO, 2001), oppslaget om dvergene